Bilder fra Paris

P tide med noen sm glimt fra Paris.

 

Frste kveld i Paris lokaliserte vi denne dama. Litt mllse beundra vi det hyreiste Eiffeltrnet mens vi jaget bort champagne- og sigarettselgere. Og nei, vi gikk ikke opp i trnet. 

Kveld nummer to hadde vi en date med disse irske karene. Etter et dgn i Paris var det fint hre engelsk igjen, selv om vi kanskje var de eneste som forsto hva Bono sa. #U2thejoshuatreetour2017 (C) dattera

Bono pnet med Sunday Bloody Sunday.  (C) dattera

Liten intimkonsert p Stade De France med noen-og-tti-tusen tilskuere. (c) dattera

Vi spiser is og drikker champis p Berthillon. Anbefales!

Kveld nummer tre: Notre Dame i all sin prakt. Enda en dame i Paris som vi liker. 

Ok, dette er siste damebildet fra Paris. Vi trenger vel ingen videre presentasjon? 

Vi vet ikke om disse er damer eller menn, men vi traff dem tjue meter under Paris i katakombene. 

Nr jentene er i Disneyland, drar de voksne og ser p kirker. Sacre Coeur har god utsikt over Paris. 

 

 

#Paris #U2 #Bono #U2thejoshuatreetour2017 #catacombes #notredame #toureiffel #eiffeltrnet #sacrecoeur #ferie #skjelett

 

Au revoir, Paris!

N er vi snart klar for hjemreise. 6 dgn p storbyferie er p grensa til ett dgn eller to for mye, bde for sre ftter og kredittkortet. 

Dag nummer tre gjorde vi unna to turistattraksjoner: Louvre med Mona Lisa og katakombene. Vi hadde heldigvis bestilt billetter til kl 09:30, og etter ha vandret rundt i saler og utstillinger i en time, s var det temmelig tettpakka av asiatiske turister mellom de historiske veggene. Selfien med Mona Lisa var allerede tatt og vi hadde handlet litt for dyre souvenirer p en av gavebutikkene. S da kunne vi vinke au revoir til kaoset og selfiestenger. Vi fant oss en liten fortauskafe, kanskje ikke det koseligste stedet i Paris sin gourmetverden, men s langt var det det beste mltidet vi hadde spist: Chicago bagel, kaffe, fruktkake, sjokoladekake, brus, plse i brd. Det sto bedre til vre smakslker enn en tidligere nevnt Michelin restaurant, og gutten og jenta som jobbet her var veldig hyggelige. 

Vi toget videre og neste stopp var katakombene. Vi fant en park og hvilte beina i minst en time fr det var vr tur. Ogs her hadde vi reservert plass - det anbefales! Str man i k uten billett p denne tiden av dgnet (kl 12-15:00) s er det ca 4 timers venting. Vi var spente og hadde litt angst, men for det meste gledet vi oss. Den klaustrofobiske i reiseflget valgte drikke cola i stedet for g under jorden i mrket. Det var i grunnen ikke s skummelt. Det mest ubehagelige var de nesten 200 trappetrinnene nedover i spiral. Ikke forbi det var s fryktelig slitsomt, men fordi vi ble svimle av g i ring. Da vi var tjue meter under bakken s fant vi de frste skjelettene. Det var mange av dem, 6 millioner hodeskaller og ca 12 millioner knokler ligger under store deler av Paris. Med audioguide fikk vi litt historieinnfring ogs. S var det unnagjort. Heretter skulle vi ha veldig lite planer. Det ble tapas den kvelden og i seng ganske tidlig. 

P dag nummer fire valgte ungdommen sette kurs mot Euro Disney, og allerede fr vi "gamlingene" hadde kommet oss ut dra for lokalisere pedikyr, s var de fremme i parken. Jentene hadde hatt det kjempeflott og kom hjem med Minni Mus rer, morsomme bilder og var strlende fornyd med en veldig fin dag. Vi fikk bomtur til pedikyr da de ikke hadde ledig tid fr om en uke. Trtte og mutte tr med avflakka lakk fikk bare bli med oss hjem igjen. Vi gikk i stedet innom en liten boutique og kjpte et smykke og et par topper fr vi stappet i oss makroner i forskjellige farger. Vi skulle ogs mte en annen reisende fra hjemtraktene og sammen gikk vi p kafe ved Notre Dame. l og sitronpai ble fortrt fr vi gikk videre for et glass champagne, hvitvin, salat og den hittil beste mojitoen jeg noensinne har smakt. (Ja, den var bedre enn i Karibien.) Vi snublet s innom en kirke like ved Centre Pompidou, som tydeligvis var en del av en kunstutstilling. Det var i grunnen ganske magisk, og fnisinga fra siste mltid forsvant p et blunk. Vi stoppa innom for sjekke ut den lekre leiligheten som selskapet vrt hadde ftt tak i via bytte av hus og drakk mer vin og spiste ost og kjeks. Vi mtte vralte oss hjemover fr middag ved foten av Montmartre og Sacre Coeur. Den middagen ble det beste mltidet vi har smakt i Paris; lam, svinefilet, fltepoteter og nydelig rdvin. Fr sengetid s vi utsikta over Paris fra kirka p toppen av hyden og kunne fornyd, mett og trtt dra hjem igjen. 

Det har blitt den siste kvelden i Paris, og vi i dag klarte endelig lokalisere et kjpesenter og siste rest (og kanskje litt til?) av feriebudsjettet gikk opp i ryk. Vi dro tidlig hjem og fikk slappet av og spilt spill fr middag p en morsom restaurant hvor det bor en del katter. Mltidet var helt greit men konseptet var bra da overskuddet gr til katter som trenger det. Det var kanskje ikke det beste alternativet for to allergikere men vi overlevde med et par nys og litt kle. Etter middag mtte vi ha en drink og bestemte oss for prve et sted like i nrheten av der vi bor. Og siden det ikke selges alkohol i Paris uten at man spiser, s ble det nachos etter middag. Fr mojitoen var slurpet opp inns den ene ungdommen at det manglet en viktig bygave, og vi endte opp med g nesten to kilometer for kjpe en alpelue. Vi andre endte med handle forkle, noen ste fat og et par sokker til en liten venninne-baby hjemme. Men s var det kveld og n er vi omtrentlig ferdig med pakke. Koffertene er blytunge og noen av oss har problemer med f igjen lokket. 

Paris har vrt ganske snill med oss, etter den ene hektiske dagen der vi rota oss vekk i gudene vet hvor vi var. Vi er veldig klar for reise hjem til knekkebrdpakken etter ha spist oss vei gjennom store deler av Paris. Au revoir! 

 

 

Jentetur til Paris

Hva er vel bedre enn en jentetur til Paris? Kanskje en jentetur til Paris inklusiv konsert med U2.

Vi holder allerede p gli inn i det fjerde dgnet i Paris n, og etter ankomstdag og en meget hektisk dag nummer to s har vi endelig hatt en roligere affre med Lysenes by i dag. reise til Paris gikk som smurt etter ha samlet hele reiseflget p fire damer fra nord i Norge i tidlig tjue- til frtirene p OSL. Den obligatoriske maskaraen ble kjpt inn p taxfree sammen med litt annet stsj som var viktig f med seg p storbyferie. Neglelakk, kremer, snus og litt godlukt. Ankomsten i Paris gikk ganske knirkefritt, med en liten fartsdump med en heis vs trapperom for den reisedeltakeren som er en smule klaustrofobisk. Vi kom oss helskinnet gjennom episoden og kunne sette kursen mot Paris med RER banen. 

Leiligheten vi har leid via airbnb er helt ok, og vr vertinne Clarisse bor i naboleiligheten. Hun er en st, artistisk, bereist dame som er tilgjengelig pr telefon nr vi mtte nske det. Vi ankom vr nye bolig i 16 tiden, og gikk ut for spise en tidlig middag med en gang. Vi lokaliserte lokalbutikken og fikk handlet litt inn til frokost. Da kvelden kom gjorde vi oss kjent med metroen og tok oss ganske lettvint til Eiffeltrnet, for det mtte vi se i levende livet. Vi ruslet en god stund rundt i parken, avviste et titalls innpslitne vinselgere og beundret det velkjente og ikoniske trnet. Slitne tok vi kveld ganske sent.

Dag to hadde vi et bursdagsbarn i jentegruppa, Amalie fylte 21 og vi hadde reservert bord p en fancy restaurant. S langt s vel. Men der stoppa det. Vi skulle prve oss p Uber. Sjfren la p hjul og aksellererte fra oss s fort han kunne, noe uvisst av hvilken grunn, og vi sto igjen p fortauet som 4 sprsmlstegn. Vi klarte raskt skaffe oss en taxi, og mens uber-appen ble sletta s korket trafikken seg til fullstendig. Det var omkjringer og politidirigeringer, og den omsorgsfulle sjfren beklaget og ba oss skynde oss ta Metroen i stedet. Men hvor? Vi hadde ikke klart fremskaffe et skikkelig Metrokart, klokka nrmet seg ubnnhrlig spisetid og vi mtte ringe flytte lunsjen til dagen etter. Men mat mtte vi ha, s vi gikk inn p frste og beste (?) spisested og endte opp med hamburger. Vi var altfor fin og pynta til spise akkurat der... 

Nvel. N mtte vi komme oss tilbake, og det ble lettere sagt enn gjort. Min GPS valgte ikke samarbeide og som hodelse hns gikk vi oss vill i et trafikkert og noe usofistikert omrde i Paris. Vi prvde praie en taxi, men den eneste med grnt lys lot som han ikke s oss. Vi var lost! Vi fant tilbake til et Metrostopp, noe tilfeldig antagelig, etter ha virret rundt i kaoset og vi fikk transport hjem igjen. Her mtte vi kaste oss rundt for komme oss til Stade de France, vi hadde billetter til U2 - The Joshua Tree Tour, og ville gjerne bruke dem. Transporten gikk helt fint. Til vi skulle ut av stasjonen ved Stade de France. Vi hadde forskt finne togbilletter til sone 2, men det var ikke mulig i hastverket. Vi var stuck! Et yeblikk vurderte jeg klatre over porten, og vi oppdaga at vi ikke var de eneste som var innesperret. dra tilbake til Paris var helt uaktuelt. Plutselig penbarte det seg en sjel som forbarmet seg over oss, han hadde et transportkort som p magisk vis pnet portene - og selv om han skulle videre med toget selv, s forbarmet han seg over et tjuetalls U2 fans og slapp oss inn. Mtte han f lnn i himmelen!

Vi smlp s langt frem mot scenen som vi kunne, forbi alle vannhull og plseboder og toaletter. Vi mtte p do, selvsagt, s mens to av oss holdt plass p et kvadrat gikk de to andre p do. Den ene kom ikke tilbake. Det var tid for at neste par skulle p do, og vi fant den som hadde rotet seg bort og fikk henne med oss tilbake. Vi burde jo ha kjpt i alle fall vann. Og en plse. Men trle seg gjennom 80 tusen mennesker for ha det litt mer komfortabelt ble helt uaktuelt. Vi valgte vre utsulta og dehydrert, og da Larry plasserte seg bak trommesettet sitt, da Edge spilte det frste riffet og Bono nsket velkommen med Sunday Bloody Sunday, s kunne sult vre sult, og vi kunne fint leve med trre lepper. Konserten var magisk. 

Vi kom oss etterhvert hjem, det var stengetid for Metro da jeg sto i k for kjpe fire billetter tilbake igjen. Vaktene ba plutselig alle komme seg p toget, med eller uten billett, og etter litt stress s rakk vi det helt fint. Heretter burde alt s som smurt etter en veldig surrealistisk dag. Og dagen derp ble heldigvis vellykket.

Med Metro var det lett ta seg til den fancy Michelin restauranten, som viste seg vre altfor fin for fire slitne kvinnemennesker fra Norge. Jeg spiste kalv, noe som var veldig godt. Den yngre garde spiste torsk og mente den like godt kunne ha vrt fra Findus. Etterp kjpte vi sjokolade og ringte til nrmeste fotmassr som tok oss i mot med pne armer. Det var som komme til himmelen. Fot-, hnd-, hodebunn-, nakke- og ryggmassasje i halvannen time for hundre Euro var verdt hver eneste cent. Etterp fant vi makroner som vi gomlet grdig og tuslet rundt i gatene. Vi fant det bermte iskremstedet Berthillon og mumset is og drakk champagne ved vakre Notre-Dame. Kvelden ble avsluttet med bokhandelen Shakespeare and Company, vi hamstret fine bker og beundret katten som l i en stol og vasket seg. Dagen hadde vrt helt perfekt - og n str Mona Lisa, Louvre og Katakombene for tur. 

 

 

Del VI - Belize

Neste tur sto plutselig for dra: Belize.

Etter en grytidlig frokost og kaffe til vkne av (jeg hadde sikret meg en pose av Pompeyos kaffe som skulle bli med hjem), s pakket vi i bilen, tok farvel med Arturo og Lorena, og kjrte mot flyplassen. Det var en litt disig morgen, vi mtte p bde gler og isfugler underveis og jeg fikk kjenne hvordan et stinkdyr lukter. S var det tid for reise til Belize City, derfra hadde vi et fly videre til Placencia med Tropic Air.

Med smfly til Karibien - her har vi faktisk BDE kaptein og styrmann. 


Ikke plass til s mange passasjerer her :-)
 

Vi kom frem ganske tidlig, og flyturene gikk knirkefritt og raskt. Den frste tok ca en time, s satt vi en halvtime i et bittelite fly med god utsikt over det Karibiske havet. Vi venta en stund p sjfren fra Laru Beya, resorten vi skulle bo p - vi mtte stille oss inn p tempoet i Belize og ikke stresse med noe som helst. Sjfren dukka opp til slutt og vi fikk sjekka inn og spist lunsj fr leiligheten vr var ferdig. Mltidene her var nydelige - alle som en! Jeg spiste den beste nachosen her, og husets key lime pie var av ypperste klasse. Jeg smakte det i Key West, men her var den mye bedre. Leiligheten var flott, bassenget var rett utenfor, og det var ogs stranda og havet. Vi hadde to store soverrom og to bad + kjkken og stue. Heather mtte oss litt senere, enda en slektning fra Nord-Amerika. 

Den frste dagen ble tilbragt p svmming i havet og i bassenget. Jeg kom i prat med en gjeng fra Las Vegas og vi drakk morsomme drinker ved bassengkanten. Hva med en dirty banana eller panty rippa? Middagen ble tilbragt p en resort rett over veien, og med det hadde vi ogs gtt over til andre siden av ya. Her spiste vi et godt mltid, s p soledgangen og senere slappa vi av i leiligheten vr fr vi tok tidlig kveld. 

Fremdeles med jetlag vkna jeg tidlig, igjen. Og denne gangen fikk jeg med meg at ya vkna til liv mens sola sto opp av havet. Nydelig! Jeg svmte noen runder fr frokost og det slo meg at her kunne jeg blitt vrende LENGE. Vi kjrte golfcart inn til Placencia senere p ettermiddagen, og tok en panty rippa p Barefoot Bar. I Placencia finnes forresten den smaleste hovedgata i verden, som bare bestr av treplanker. Husene er bygd p stylter s ikke orkanene skal drive dem med seg p sjen i sesongen for uvr. Vi spilte spill og mtte p facebook-damen Olivia fra Los Angeles. Verden er liten: Jeg er med p et reiseforum p Facebook og kom her i snakk med Olivia som skulle til Placencia samtidig med meg. Ogs snublet vi over hverandre her. 

Siste dag var kommet for Belize og jeg hadde bursdag. Og jeg svmte i Det Karibiske Hav p bursdagen min, i selveste februar. Anbefales. Familien Harshman tok meg med p en fancy middag hvor vi fikk servert nydelig mat, vin og bursdagskake med sang. Jeg skal ikke si s mye mer om Belize. Det er et sted for avslapning og det skjer ikke s fryktelig mye her enn sol, bad, god mat, vin og drinker. Jeg kunne som sagt vrt her lenge og samlet krefter mens mrket og vinteren herjet der hjemme.

Jeg hadde ett stopp igjen - fra Karibien via Miami og til New York. I New York hadde jeg nesten et helt dgn p egenhnd. Jeg kom frem ganske sent og hadde booket meg inn p et hotell jeg hadde bodd p tidligere, rent og sentralt. (Jeg fikk to dobbeltsenger til bare meg) Jeg ruslet rundt i gatene og flte meg bitteliten men egentlig veldig trygg i metropolen. Jeg visste hvor jeg skulle og hadde en morsom kveld p Ellens Stardust blant syngende servitrer. Dagen etter spiste jeg frokost p Koffee Cake (kjempegod kaffe) og gikk bort til Flat Iron bygningen hvor jeg tok noen fine bilder. Etterp gikk jeg til Highland Park fr jeg dro og sjekket ut. Det gikk noen timer i byen, jeg spiste plse fra vogn p gata og s p folk p kirketrappa ved St Patricks og ved skytebanen ved Rockefeller. Jeg fikk shoppa litt og nt dagen, det var nemlig en flott februardag. 

Jeg hadde hatt en fantastisk og minnerik ferie. Det aller, aller fineste var de flotte menneskene jeg mtte overalt. Familien Castillo som tok oss i mot med pne armer og behandlet oss som familie. Thelma og Arnold med kyllingen og herremltidet i San Miguel Escobar. Den flotte DJen fra Los Angeles, Facebook-damen, Andres og Saul fikk en stor plass i hjertet mitt og selvsagt Lorena og Arturo p Nitun. Jeg M tilbake igjen en dag og mte alle igjen. 


Paradis



Soloppgang <3



I<3NY

 

 

 

 

Del V - San Andres og Flores

Med uredde skritt travet vi mot det lille propellflyet som skulle ta oss til Flores, og selv om det var trist forlate Saul og Andres i Guatemala City, s jeg virkelig frem til neste del av reisen; treffe igjen kjente og kjre.

Det ble en fantastisk fin flytur inn i solnedgangen. For den som er vant til fly Widere i all slags vr, hele ret i Nord-Norge, s var dette for et barneskirenn regne. Vel fremme p flyplassen i Flores ventet Scott og Judah, mannen og snnen til Lyndsay. Jeg hadde ikke sett Judah siden han var halvannet r, n var han snart sju r og nesten like tannls som sist. Og for en herlig liten Sheldon Cooper! Resten av turen fikk jeg lange leksjoner om reptiler, sirisser, sommerfugler, dyr i jungelen og fisk. Jeg hadde med en bok om Karius og Baktus til han, p engelsk, og etterhvert leste han den helt p egenhnd. Det var fint se dem igjen, begge gutta. Vi plukket opp en leiebil p flyplassen og kjrte i mrket til Nitun og Lorena. 

Flytur inn i solnedgangen

Der mtte hun oss med pne armer, omgitt av tre katter, to adoptivhunder, noen pratsomme gjess og sin trofaste medhjelper Arturo. Vi fikk utdelt en hytte med strtak, det var ikke glass i noen vinduer, kun myggnetting, vi hadde frisk jungelluft rett inn i hytta og kunne hre alle lydene fra skogen om natta. Den frste kvelden fikk jeg hilst p en vakker sommerfugl og naboen vr, en levende tarantella. Lorena hadde tilberedt oss et nydelig mltid og det ble med en veldig trivelig kveld og et hjertelig gjensyn. P slutten av kvelden var det bare oss tre jentene igjen som satt vkne over en night cap og oppdaterte oss p siste nytt.

Jentene skler med Zacapa

 
Lorena er helt i starten av 50 rene, hun er vakker kvinne, og ikke bare utenp. Lorena drikker gin og banner som en sjmann, men rundt henne svermer menn, kvinner, barn, eldre, dyr, smfugler, store fugler og insekter i alle farger og fasonger - som bier rundt en honningkrukke. Hun og Fernando, vr sjfr fra Guatemala City, gikk i sin ungdom sammen p veterinrstudiet. Men Lorena valgte etterhvert hoppe av da hun inns at som veterinr mtte hun ta stilling til avliving av dyr. P 90-tallet flytta hun fra byen til jungelen i Flores sammen med sin davrende mann, Bernie, og siden da har hun bygget opp drevet stedet sammen med han. Vi traff Bernie bare et kort yeblikk, da det i praksis er hun som driver stedet, mens gudene vet hva han gjr. Hun bor og jobber p Nitun, og under puta har hun en pistol - selvsagt. Lorena valgte bo i Flores p grunn av det rike dyrelivet her og for komme seg bort fra byen. Sammen med henne bor to adopterte hunder, tre katter og noen pratsomme gjess. Arturo jobber her for kost og losji, og Carmen hjelper til hver morgen med frokost. S har hun en portvakt som er minst 200 r gammel. P grunn av sitt engasjement i dyrevelferd har hun valgt  leve som veganer, og kanskje det er derfor hun ser s fantastisk ut. Hun har opplevd miste sin store kjrlighet; Paco ble brutalt skutt og drept i 2007 p grunn av en bagatell og hun vil aldri komme helt over det. Selv om Nitun er nydelig, innsjen er innbydende og det alltid er varmt og godt, s er livet hardt her. Orkaner herjer i sesongene og nylig var omrdet rammet av skogbranner. Hun har hatt noen drlige r for buisnessen, men i r er det hp om bedring. Lorena lever med hele seg og har flelsene utenp kroppen, hun har et nrt og varmt, men ogs komplisert forhold til familien sin og kom enda nrmere faren sin, Pompeyo, etter at hennes elskede bestefar dde f r etter Paco. Pompeyos kaffe er forvrig prisbelnt, og den drakk jeg grdig av hver morgen p Nitun. Lorena er snill og elskelig, dramatisk og ujlete, hun er en dyp og ekte latina. Nr du frst har mtt en som Lorena, s glemmer du henne aldri.
 

Den frste natten ble Judah syk, men var i fin form da han vknet om morgenen. Jeg, som fremdeles ikke var kvitt min jetlag, tok guttungen med meg ut mens alle sov, det var svidt begynt lysne av dag. Vi var p plass fr Arturo og Carmen kom for ordne med frokost. Vi gikk ned til innsjen, studerte maur, s etter apekatten Micaela, beundret kolibritrafikken som var temmelig heftig p kjkkenet om morgenen og vi utforsket de pne husene. Vi spiste etterhvert litt frokost, men for Judahs del kom den opp igjen og han var desverre drlig hele den dagen. Dagens utflukt gikk til nasjonalparken Yaxha, som ikke er like kjent som Tikal, men vel s flott. Den er i atskillig mindre i skala og dermed; lite turister. Vi klatret opp p en av pyramidene, til tross for min hydeskrekk. Herfra hadde vi utsikt s langt yet kunne se utover jungelen. Inne i jungelen hrte vi skrikene til brleapene, det ga meg gsehud og kan ikke beskrives som annet enn magisk. Yaxha m ha vrt en enorm Maya by i sin tid og den bestr av over 500 bygninger hvorav 9 er pyramidetempler. 

 

 

Senere badet vi i innsjen som var varm og god og p kvelden ble det disket opp med en nydelig middag, nok en gang. Det var kommet flere gjester - venner av Lorena som bodde i Guatemala City. Mary Jane, Emily og Nathalie var arkeologer og vi hadde noen fine samtaler rundt bordet. En av dem hadde til og med sett den norske filmen Blgen. Vi satte sammen to stoler som Judah fikk ligge og sove i, og det fungerte bra. Vi slappet av dagen etter, fortsatte bade i innsjen, spiste god frokost, supet i oss nydelig kaffe og leste bker.

Lago Peten Itza
 
Dagen etter tok vi det rolig, og vi svmte i innsjen hele formiddagen. Litt senere ringte Lorena til en dame som kom og hentet oss med bt, vi skulle til Flores spise lunsj og ta en drink. Jeg tror vi havnet der midt i en siesta for det aller meste var stengt, men etterhvert fant vi et pent sted, vi tok et glass vin og litt spise og koset oss likevel. Og det var her jeg gjorde min frste bestilling p spansk: "Uno vino blanco, por favor!" Pliktoppfyllende plukket btdamen oss opp igjen etter et par timer, og vi fortsatte svmme i innsjen da vi kom frem. Jeg klarte nesten maltraktere foten min p en murkant men fikk lappet sammen bldingen med litt plaster, og da var svmminga over for min del. Vi hadde en hyggelig kveld sammen med Lorena, Arturo og arkeologene fra storbyen, deilig middag og god vin - og koselige samtaler. 

Kveldsbad (fr blodbad)

 

vre ved Nitun var som komme til et helt annet land sammenlignet med Guatemala City, Antigua og kaffegrden til Andres. Ingen sinte vulkaner og svale kvelder, men tropisk klima bde natt og dag. Jungellydene, plantene, alle dyrene, kolibritrafikken, hakkespetter, isfugler, sommerfugler, gler i forskjellige strrelser og farger, og fugler, dyr og insekter jeg ikke en gang har sett p TV, vertskapet, kaffelukten, den gode maten - alt sammen fikk skuldrene til synke enda lavere enn fr og jeg hadde ikke lyst reise derfra. Men snn var det overalt p denne turen, ambivalente flelser med tanke p reise videre. Jeg visste jo hele tiden at noe nytt og spennende venta lenger fremme, men jeg skulle nske jeg hadde enda mer tid p hvert sted. Ideelt sett burde jeg tatt denne turen med fri fra jobb i to mneder. Men s var det tid for bryte opp og reise videre til Karibien og Belize. 

Del IV - P kaffegrd med nye venner

Etter en god hotellfrokost med deilig kaffe, frisk frukt og pannekaker var det tid for sjekke ut. Utenfor sto Andres og Saul og venta med sin pick-up, en mahindra fra India. De hadde startet tidlig om morgenen fra Guatemala City for hente oss, og vi skulle videre.

Dag VII - Roadtrip: Veien var svingete og pick-upen fra India klatret oss trygt opp langs fjellomrdet Alaska - som ikke m forveksles med staten i USA. Vi passerte flotte landskap og mindre pene, sm og store byer underveis. Gribbene sto grdige i grftekantene og glefset i seg sppel. Sammenlignet med norsk kjrestil s tedde Andres seg som en tulling i trafikken, aggressivt og hurtig, men han tok ingen sjanser og jeg var faktisk ikke redd. Vi holdt p treffe en gatehund en gang, men det gikk bra. Vi tok en pause underveis hos en som laget tepper, langt oppe til fjells. Flotte ulltepper, hndlaget i god kvalitet. Fra n av ante jeg ikke hvordan jeg skulle f med meg bagasjen hjem, men jeg rydda plass til et teppe med bl hester p. Vi spiste lunsj ved en veikro; kjttsuppe, l og cola gikk ned sammen med tortilla. Saul tipset en fyr med vpen, for passe p bilen og bagasjen s ingen skulle forsyne seg av den pne pick-upen. (Helt normalt i Guatemala.) Vi stoppet ogs ved et marked p en fjelltopp med utsikt over den bermte innsjen Atitlan. Her kjpte jeg en pen poncho, godt hjulpet av Andres som pekte ut hvilken farge jeg burde ha. 

Andres og Saul ville vise oss en morsom kirke, s vi svingte innom byen San Andres Xecul for beskue "mesterverket". Andres beskrev domen som en sirkustelt og det s jammen ikke verre ut. Kirken var malt knallgul og fronten var dekorert med figurer som skulle forestille engler, havfruer og jomfru Maria. Og p toppen; leoparder. Andres pekte og forklarte og synet av bygningen gjorde meg virkelig glad.


Antidepressiv-kirke


Late engler dingler med beina, og der er jammen hodet til en katt...

Vi kjrte snart videre, over sletter og gjennom daler, jeg fler virkelig at jeg fikk sett det ekte Guatemala, steder der ikke mange reisende viser seg. I "grnnsaksdalen" bodde bnder, kvinnene hadde skjrt med vakre broderier og bar store korger p hodet. Andres forklarte at det var her man fant de flotteste skjrtene i Guatemala, med fargerike og for meg intrikate broderier. Jeg knipset bilder gjennom bilruta, for finne noen som ville stille opp til fotografering kunne vre vanskelig. Elva som rant gjennom den lange dalen kalte Andres for "shit river", da all kloakken fra landsbyene rant ned i den. Det kunne lukte noe helt forferdelig p enkelte dager, alt etter vindretning, men vi fikk heldigvis ikke merke s mye til det. 

 


Snikfotografering :-)
 

Langt om lenge svingte vi av hovedveien p en grusvei som jeg knapt ville ha gtt p, s humpete var det. Portvakten (bevpnet selvsagt) ved kaffegrden slapp oss inn, og to digre og veloppdragne labradorer, sstrene Negra og hun-jeg-ikke-husker-navnet-p, hilste oss velkommen. Vi fikk hvert vrt soverom med egne bad, og etter en lang dag i bil mtte jeg tmme blra. Det frste jeg gjorde var delegge toalettet. Etter kaffetabben til frokost i Guatemala City, antibac i yet til lunsj s var jeg og Lyndsay enige om at vi kunne vre en katastrofe p tur. Jeg sto med hendelen til toalettet i hnda og mtte innrmme ovenfor Andres at jeg var i ferd med delegge huset hans. Han rista p hodet, himlet med ynene og fikk en vaktmester innom for fikse det. Haciendaen var enkel, med bord og mblement laget av nydelig og mrkt treverk. Kjkkenet var avlangt og godt utstyrt, og Andres viste seg vre litt av en chef. Saul vasket trofast opp underveis og vi damene kunne sitte med beina hyt og drikke vin eller cocktails og kun vre til selskap og pynt. Bak huset var en port og en steintrapp opp til bassenget. Det var litt for kaldt bade i, selv for en viking fra Nord-Norge, men det var fint sitte her og hre p vannet som rant. I skogen vokste det utallige planter, og i noen btter hadde Andres sine egne stilker med "kveldsmedisin". Aldri har jeg flt meg s avslappet noe sted i verden som akkurat her. Sirissene som sang p kvelden, fuglene som sang om morgenen, det lille ekornet som brt seg inn i huset og hoppet rundt p taket, kolibriene som trafikkerte mellom blomstene og alle lydene fra skogen, det var bare nyte og slappe av - til tross for insektene som var litt i overkant interessert i meg.

Det ble en hyggelig kveld, vi ble satt i arbeid med rense izote, planten som skulle vre en del av tilbehret til middag. Blomsten som blir plukket fra en type yuccapalme smakte himmelsk sammen med friske grnnsaker, kjtt og saus som Andres tilberedte for oss. Vi drakk vin, lo, og fortalte historier. Som den hysteriske begravelsen til faren der Andres og broren i bakrus mtte bryte opp urna med asken, for s punktere en gummiball som viste seg inneholde asken - med en skarp nkkel. Begravelsesgjestene ristet p hodet og kalte dem drlige snner, og de drlige snnene klarte ikke stoppe le. Det ble meg fortalt at Saul kunne ikke et kvekk engelsk, s jeg hadde planlagt lre han banne p norsk, s kunne han kanskje lre meg noen stygge ord p spansk. (Det eneste stygge ordet som ble bortlrt var "Puta", som betyr alt fra faen til hore) Bannskap fra Nord-Norge ble kveldens store tema og Andres og Lyndsay hev seg med. Vi undret oss over at p alle de ti rene vi hadde beskt hverandre og reist sammen, s var det fullstendig uforstelig at vi aldri hadde hatt dette som samtaleemne tidligere. Det var ustyrtelig morsomt! Andres og Saul syntes hestkuk kvalifiserte mer som et kompliment (noe det hvilket ogs kan vre) og Lyndsay ropte Satan resten av turen. Jeg sov godt den natta, selv om jeg gjemte meg godt under lakenet med sokker p beina og langermet jumper, for at ikke insektene skulle kravle p meg. Jeg hadde glemt vinduet pent, med lyset p. Men det gikk bra, med kun et tjuetalls myggstikk.

BQhYdC8AM9Z

 

Alle i arbeid med rense izote, labradoeren Negra flger med. 
 

Dag IIX - Litt angst og Valentines: Jeg vknet tidlig, ved soloppgang. Jetlaget ville ikke gi seg, jeg sto opp grytidlig hver morgen og flte meg tidvis svimmel etter at jeg hadde min 24 timers sykdom i Antigua. Jeg var langt hjemmefra i et fremmed land med uvant mat, store hyder, fremmed sprk og mange inntrykk. Jeg kunne ikke forst hvorfor svimmelhetsanfallene ikke ville gi seg og det bygget seg opp med engstelse, jeg var redd for bli syk igjen, redd for ikke tle hyde, redd for varme, insekter osv. Plutselig slo det meg at jeg var rammet av angst for frste gang i mitt liv. Jeg har forsttt at mange reisende har det snn, men i det jeg inns at svimmelheten rett og slett var angstanfall, s gikk det over. En erfaring rikere. Jeg slapp kjenne p det igjen og resten av turen var skuldrene senket og jeg tok innover meg at det var mulig vre totalt avslappet selv for en backpacker.

Det var blitt valentines day og gutta ville ha oss med bade. Vi kjrte opp til byen Zunil og tok av p en stikkvei som frte oss langt opp i ett fjell. Grnnsaksbndene jobbet iherdig p markene i bratt og utilgjengelig terreng langs ruta. Hyere og hyere fraktet indiske mahindra oss langs fjellets smale og kronglete vei, til vi endte ved Georginas Zunil. Her kom det varmekilder ut fra fjellet til flere strre og mindre bassenger. Stedet var magisk, dalen var omhyllet i tke med digre jungeltrr hengende over hodene vre. Vi plasket rundt i kildene en god stund fr vi spiste snacks og tok en l p terrassen. Rett og slett magisk. En og annen amerikansk turist hadde ogs funnet veien til dette bortgjemte stedet, men det var ikke overfylt av mennesker likevel. Til det var stedet for utilgjengelig for den vanlige turist. P tur ned igjen beundret vi skjrtene og stoffene kvinnene hadde p seg langs veien.


Grnnsaksbnder jobber langs veiene.


Noe som ligner kl - og en landsby som klorer seg fast i bratt terreng. "Der kor ingen skulle tru, at nokon kunne bu?"

Andres og Saul viste oss enda en gul kirke i Zunil, litt penere enn den forrige. Her kunne vi ogs g inn, vi tok sjansen til tross for upassende bekledning; short og tanktop. Men det var ingen som passet p, s da tillot vi oss vre respektlse. Noen av oss handlet stoffer p tekstilforretningen i byen, mens andre av oss benyttet toalettet. Varme kilder og l mtte ut. Vi valgte spise lunsj p en veikro, siden vi hadde glemt ta med matpakke. Ny kjttsuppe. Og dessert pspandert av kroa. Det var bursdagsselskap for ett r gamle Genesis Zoe i lokalet og familien p minst 30 stykker spanderte p oss et stykke kake som hadde hatt form som Minni Mus. Dessert nummer to med andre ord. Som takk for kaka ga Saul bursdagsbarnet et klede han hadde kjpt p tekstilbutikken i Zunil. Som om ikke det var nok s ble vi invitert med p fotografering sammen med mor, far og bursdagsbarn, s vi mtte kle p oss vrt mest kledelige smil og posere for ivrige fotografer. De trodde nok at disse to guatemalske mennene var styrtrike, p valentines date med hver sine "gringas". De skulle bare visst. Vi dro videre, var innom en butikk som solgte vin, vi begynte nemlig bli fri, s kjrte vi hjem til kaffegrden. Vi slappet av ved bassengkanten, tok en dusj, sippet til vin og hadde sen middag kl 22. Vi pratet og lo til langt p kveld og jeg flte jeg kunne bli vrende her i evigheter og inviterte meg selv tilbake. Det var vel denne kvelden et flygende insekt av ukjent art valgte inspisere klfta mi. Jeg hylte og skrek, til stor forlystelse for mine venner, mens de betrygget meg med at den ikke var farlig. Det betd ingenting for meg om den var farlig eller ikke, jeg ville ikke ha en avlangt, svart, hrete, marklignende og hrete insekt med vinger i mellom puppene mine. Men det var jo greit kunne underholde de andre...

Dag IX - Tequilapiknikk: Saul fikk i oppdrag utvise en edderkopp som satt p veggen neste morgen, fr jeg raskt forsvant med boka mi under armen til bassengkanten. Han hentet meg igjen litt senere og spurte om jeg ville vre med se p vulkanen fra en liten utkikkspost. Alts snakket han et rlite snev av engelsk likevel, men det var visst hemmelig - og bare til meg. Vi vekket Lyndsay, men vulkanen hadde gjemt seg bak noen skyer, s vi mtte snu med uforettet sak. Han lovet at vi skulle g tidligere neste morgen for se p den da. Andres hadde laget frokost innen vi kom tilbake, og i dag skulle vi kjre tur p eiendommen med "muldyret". Andres eiendom var stor, han viste oss ceiba, livets tre. Vi smakte p makademiantter som hadde ramlet ned p bakken og vi inspiserte kaffe- og teplantene. Vi fant et rede med fargerike biller og vi stoppet ved et stort fossefall. Vi kjrte under bregner s store som trr og passerte eukalyptustrr, avokadotrr, lime- og sitrontrr og fr s store som hndflata mi. Papegyer fly over hodene vre mens de smatret hylydt. Flere kilometer innover eiendommen kjrte vi med muldyret og Andres var den perfekte guide. Han lo hver gang jeg viftet vekk forskjellige insekter, med flygemarken fra kvelden fr friskt i minnet. Etter episoden fulgte alle med nr jeg og insekter var i samme rom, ethvert hp om kunne le av hverandre ble grepet som et halmstr med begge hender. Da jeg spurte: "Hva var det?!" og "det" viste seg vre en mll like stor som en halvvoksen krke, s lo de. Fandenivoldske var de, de nye vennene mine. Vi var et bra team og jeg koste meg. Vi kjrte antagelig i halvannen time fr vi kom frem til et fossefall vi stanset ved. Tre store labradorer fulgte oss ivrig hele veien, de to sstrene hadde ftt selskap av "Bnna", broren sin og n sov de av i en haug ved fossen. Andres gled inn i speedoen sin og valset skrikende ut i fossen. Det var ikke kaldt s n kunne jeg le tilbake. Etter noen selfier og en l ble det skjenket i tequila. Tequilapiknikk med gullfisksnacks i jungelen er hyst anbefalt. Ogs for en nordboer som ikke engang liker tequila. Vi hadde en fantastisk dag p tur, utsikten over dalen var formidabel p returen, og vi kunne se helt til kysten. Til middag laget Andres fantastisk god pizza og stappmette kunne vi g til sengs.


P ekspedisjon i skogen


Bregner og fossefall


Det enorme livets tre


Sulten gribb


Santiaguito - en av de aktive vulkanene i Guatemala
 

Dag X: Jeg sov greit den morgenen, og ingen angst og svimmelhet var spore. Fr frokost fulgte Saul oss opp i skogen for se p vulkanen, og vi fikk full valuta. Det var skyfritt og den var aktiv der den hosta opp gode rykskyer. Vi fikk noen flotte bilder, og han viste oss livets tre, ceiba, p nrt hold. Vi s ogs et papegyepar i toppen av et tre, og en gribb stirret sultent p oss fra toppen av et annet. Den fly heldigvis sin vei, s jeg antar at vi var i ganske god form i forhold til hva en gribb foretrekker spise. Etterp viste Andres med hvor kaffen ble produsert og jeg fikk lre om hele prosessen med rensking, trking og brenning. Absolutt alt her var kologisk og alt ble gjenbrukt, selv skallet rundt kaffebnna. Denne formiddagen skulle vi tilbake til Guatemala City for fly til Flores og bo p Nitun hos Lorena. Det var en varm dag og vi kjrte en annen rute i retur. Vi stanset for spise lunsj og beundret den enorme baljen med levende fisk vi kunne velge ut selv. Om vi ville ha fisk til lunsj, vel og merke. Jeg var enda mett etter frokost s jeg skippet bde fisk og lunsj, tok meg en cola og fikk spise litt nachos hos de andre. Det var en fin kjretur, ikke s svingete som turen over Alaska. Vi hadde god tid fr flyet vrt kl 17:20, men da vi nrmet oss Guatemala City ble det fullstendig stans i trafikken. Saul mtte forlate oss til fots p motorveien for rekke en hyst ndvendig tannlegetime. Lyndsay ringte Jimmy for hjelp til finne ut av hva som hadde hendt, og om han kunne ringe flyselskapet for hre hvor sent ute vi kunne vre. Etter to lange timer i sneglefart lste korken seg opp, klokka nrmet seg 17 og Andres kjrte som en gal gjennom byen for f oss fraktet til korrekt terminal. Vi rakk det, med et ndskrik. Jimmy hadde levert noe til oss p flyplassen, og i siste minutt fikk Lyndsay hentet overraskelsen; Ett trykk til oss hver av kunstneren Carmen L. Pettersen, i sort/hvit som hun laget under et opphold p grden til Andres. For en flott gave! 

Andres hjalp oss inn p terminalen med all baggasjen vi slepte med oss og ga oss varme klemmer fr vi skilte lag. Det var trist forlate bde han og Saul i Guatemala City, men n ventet enda et nytt eventyr. Jeg hper av hele mitt hjerte at vi snart sees igjen. 

 

Del III - Glamping i Antigua og eventyr i tuk-tuk

Etter kokkelering i San Miguel Escobar var det tid for neste utflukt; Airstream Camping p Del Cerro med Casa Santo Domingo. 

Vi slepte med oss baggasje for to dager over brostein i Antigua til hotellet Casa Santo Domingo for innsjekk til campingvogna vr. Hotellet er temmelig bermt og er bygget over og blant gamle ruiner, innholder kunstmuseum, park med papegyer og et flott svmmebasseng. Jeg hadde begynt venne meg til kjrety av forskjellig kvalitet og utforming, og n klatret vi opp i en busslignende sak, selvsagt uten sikkerhetsbelter, med pne vegger og en motor som brkte helt avsindig. "Bussen" fraktet oss trygt opp Del Cerro hvor vi mtte vente p neste transport; "muldyret". Serviceinnstilt og vennlig ble vi kjrt til campingvogna vr, hvor vi ble instruert med dusj, vann, ved til leirbl og ikke minst: jacuzzi. 

Det var p tide stemple inn hjemom og fortelle at jeg kom til bli internettls en stund, men jeg var tilgjengelig p sms og telefon i en fjellskrning p camping. "Camping i Guatemala?!? Har du ikke lest boka med alle advarslene i???" var svaret jeg fikk. Lattermild prvde jeg forklare at vi var innafor et stort gjerde med bevepnede vakter (alle er bevpna i Guatemala), men de kunne jo vre korrupte og de verste av de verste i Latin-Amerika! Iflge eksperten hjemme. Fryktls kledde jeg p meg badedrakten, skjenket meg et stort glass vin og gled ned i jacuzzien. Her var det stille, litt kjligere enn nede i byen, gribbene seilte i lufta lenger nede i dalen og ekorn hoppet rundt i trrne. 


Senga mi 


Airstream camper og uteplassen vr.


Utsikt over dalen

Vi hadde middagsreservasjon p Como Como, en litt finere restaurant nede i Antigua, s da det var tid for "busse" ned til sivilisasjonen igjen s ringte vi etter mannen med "muldyret". Han henta oss og slapp oss av s vi fikk vente p neste transport. Det kom noen gjester ut av bussen og en ddskjekk amerikaner spurte hesblesende om det var selskap i lokalene bak oss. Vi trodde det, og pekte i retningen hvor alle de andre dresskledde hadde gtt. Mannen takket og smlp avgrde. Vi steg ombord og venta p at klokka skulle g fr avgang, og s kom amerikaneren lpende tilbake og hoppet inn sammen med oss. Det var ikke hans selskap, han skulle p bli-kjent-fest fr et bryllup i morgen og ingen hadde vett til gi han adressen til festen. Han hadde ringt og meldt alle han kjente og var allerede to timer forsinket. Vi betrygget han med at han sikkert fikk svar snart og at han ville finne festen sin. Han var DJ viste det seg. Fra Los Angeles. Antagelig en bermt og styrtrik DJ ogs, for han skulle egentlig vrt p jobb p Grammy denne helgen, men var her - for delta i bryllup. Han ble mer og mer stressa, alt gikk jo veldig tregt her i Guatemala, ingen hadde det travelt med noe som helst. Vi tilbd hjelpe og fulgte han til resepsjonen, og her var det selvsagt k. Guatemalere spr gjerne om hvordan du har det, hvordan har kona og barna det, hvordan liker du deg p hotellet, i Antigua, og har du forresten vrt ute og spist, var maten god..? De har det ikke travelt og er alltid i feriemodus. Vi var litt redd for at amerikaneren skulle sprekke mens han venta, men plutselig fikk han svar p sms med korrekt lokasjon p festen. Stressa smlp han mot utgangen og lurte p hvordan i all verden han skulle finne frem. For hjelpe en kjekkas i nd praiet vi en tuk-tuk, ga sjfren adressen og han freste oss avgrde over brosteinsgatene med to middelaldrende damer og en fyr som kunne vrt fotomodell presset sammen i baksetet. Han lo litt innen vi kom frem, dette skulle bli underholdningen i kveld sa han, hans historie om en vill ferd ned fra et fjell og videre i en tuk-tuk med to damer som var skikkelig awesome. Jeg tok meg selv i tvinne hret mellom fingrene og smile teit, og vi avviste hans tilbud om dollar da han ville betale for seg. Turen kosta sikkert ikke mer enn fem kroner likevel. Nvel, vi kom oss p middag tidsnok, hadde en fabelaktig kveld med vin og nydelig mat. Tenderloin med trfler for min del. Og et digert stykke sjokoladekake til dessert. Vi avslutta kvelden med et glass vin i jacuzzien p fjellet og tyset om at vi burde krsje det bryllupet neste kveld. 

Dag V: Jeg ble syk. Og det er ikke s mye mer si om den saken. Vi skulle p byvandring med guide i byen, og det kunne sikkert vrt veldig bra hadde ikke jeg blitt redusert til 10% av min egen personlighet. Jeg mtte avbryte fr vi var ferdig og bekymret prvde Lyndsay i f i meg mat p en cafe. Jeg strevde lenge og klarte til slutt svelge en nachos, men p skjelvende ben mtte jeg resignere og dra hjem til campingvogna. Lyndsay dro p pningen av et nytt hotell mens jeg l strak i flere timer i senga uten f sove. Da hun kom tilbake hadde hun kjpt cola og influensatabletter til meg, jeg hadde ftt feber og var helt utsltt. Hun bestilte pizza og jeg klarte etterhvert f i meg et stykke og s sovnet jeg og var borte i 13 timer. Dagen etter: Frisk som en fisk!

Dag VI: Jeg var fremdeles litt svak fr frokost, men jeg slepte meg bort til restauranten og fikk i meg en solid porsjon med pannekaker og egg. Vi pakket sammen og s var det tid for returnere til Antigua og hotellet El Convento. Rommet vi fikk utdelt var ikke p langt nr s fint som det forrige, men det funket fint det ogs. Vi tok det med ro den dagen, handlet litt mer og gikk rundt i byen og s p folk. Vi var innom sjokolademuseumet og kjpte gaver, og jeg kjpte cubanske sigarer p bestilling hjemmefra. Til solnedgang dro vi p en bar med takterrasse og fotograferte byen med vulkanene rundt oss. Vi spiste pasta den kvelden, servert av sjefen selv, en noe korpulent italiener med tjukke briller. 

Pynt p butikk 

 

Solnedgang over hustakene fra Cafe Sky
 
Flott kveld i Antigua

Med det var oppholdet i Antigua over, og neste tur ventet: Kaffegrden til Andres. 

 

Del II - Antigua og kokekurs

Etter ha kjrt opp fjellet langs en svingete vei, s ned fjellet langs en like svingete vei, s var vi fremme i Antigua. En liten kolonialby hvor tre av kontinentalplatene mtes og tre store vulkaner kaster sine skygger over byen. En av dem, Fuego, (jeg kaller han bare Mister Fuego) er i tillegg aktiv og spyr ut aske hver dag. Noen ganger ogs boblende lava. 

Dag III: Vi sjekket inn p et nydelig hotell, El Convento, fikk utlevert velkomstdrink og nt den i solskinnet ved bassenget. Antigua var noe helt annet enn Guatemala City som var stor og brkete. Byen mellom vulkanene fltes trygg og hyggelig, til tross for bde vulkaner og kontinentalplater. Siden rommet vrt ikke var klart, trasket vi ut i solskinnet for spise lunsj. Vi mtte veksle inn dollar til quetzal, en omstendig prosess i den eneste banken i byen som gjorde valutavekslinger (vi var innom minst tre). Lunsjen var igjen fargerik, bestende av kylling servert p bananblad. Her fikk jeg forresten igjen for latterkrampen til frokost, jeg klarte sprute antibac i mitt eget ye, og ble utledd tilbake av mitt reiseflge. Superlett forskning viser at bde kaffe og antibac svir! Senere var vi innom Antiguas bermte marked, kjpte litt suvenirer til de der hjemme og 4 fargerike putetrekk til meg selv. Det var fra n av begynte jeg f problemer med bre ryggsekken selv, men guatemalerne viste seg vre veldig sterke og galante, til tross for at de fleste var mindre enn meg. Jeg flte meg som en kjempe med mine 160 cm.

En fargerik lunsj, med litt antibac i yet.
 

Kveldstur i Antigua

 

Tilbake p hotellet fikk vi utdelt Castillo suiten, med en liten hage, fontene, peis p rommet og stort og fint bad med tropisk regn fra taket. Vi holdt kjeft da vi fikk utdelt enda en velkomstdrink (nytt personale p jobb) og sippet fornyd til den i den private i hagen. Jeg hadde bursdag uka etter, og Lyndsay presenterte min bursdagsgave den formiddagen: Vi skulle p spa! Jentene p Healing Hands gjorde en grundig jobb, jeg valgte meg massasje og hadde gangsperre bak i flere dager etterp. Etter middag tuslet vi rundt i Antigua i fullmneskinn. Familier var ute, noen solgte tekstiler og andre satt i parken og spiste matpakker. Det var livlig og mildt i vret.

Dag IV: I lpet av helgen foregikk det samtidig 15 brylluper i Antigua, s alt var booket og vi mtte sjekke ut av El Convento. Vi hadde ftt innlosjering i campingvogn hyt til fjells, men vi dro ikke dit fr utp ettermiddagen. Vi pakket sammen og tok en taxi til nabobyen, San Miguel Escobar. Der hadde Lyndsay booket oss inn p kokekurs, vi skulle lre lage pepian og tortilla. Pepian er forvrig nasjonalretten i Guatemala, som brukes ved hytidelige anledninger som bryllup, barnedp og strre selskaper. Arnold mtte oss p torget i San Miguel, og han klemte hnden min hardt og presenterte seg som Schwarzenegger og fra da av var vi bestevenner. Arnold skulle vre tolk for oss, han var utdannet engelsklrer og jobbet samtidig litt med turister. Like etter kom Thelma travende over torget med korte, bestemte skritt, husfrua som skulle lre bort sine kokekunster. Vi hadde en begivenhetsrik dag sammen med Arnold, Thelma og sistnevntes svigerdtre, dtre og barnebarn. Den lille pjokken med svart, stritt hr p 1,5 r kunne bare si "hola" og jeg flte endelig at jeg var p samme niv som noen sprkmessig, s vi ropte hola og vinket til hverandre hele formiddagen.

Pepiankurset startet med hilse p kyllingen, alts den levende kyllingen vi senere skulle spise. Jeg svelget minst to store klumper i halsen mens jeg klappet den forsiktig p kammen og sa unnskyld. Ingen av oss "gringas" klarte se p avlivingen, men det gikk fort og smertefritt og med blandede flelser ble jeg med p plukke fjr etterp. Etter en kort anatomitime der vi studerte innholdet i fuglen, ble bde ftter, nebb og bryst med i gryta hvor den l i et par timer mens vi forberedte resten. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle klare spise den, men da kyllingen endelig l i tallerkenen min s klarte jeg ikke la vre. Vi hadde det veldig hyggelig underveis, s jeg glemte etter hvert at fuglen nettopp hadde vrt lykkelig uvitende om at den var dagens lunsj. Thelma forklarte at for finne en bra ektemann mtte man vre god p lage tortilla. Jeg kommer nok ikke til bli godt gift i Guatemala. En av mine tortilla lignet et kart over Australia og ble dyttet pent til sides sammen med de andre jeg prvde lage. Vi lo godt sammen med Thelma og Arnold, selv om jeg tror Thelma himlet litt med ynene bak ryggen p oss. Inn i mellom kom familiemedlemmer innom huset, mannen som jobbet p kaffegrd og snnen som hadde med seg turister som jobbet som frivillige med innhsting. Begge to smilte og skravlet i vei med oss. Det hersket harmoni i huset som besto av fire sm rom i hvert sitt hjrne av en stor grdsplass som var fylt med kaffebnner i forskjellige stadier av trkeprosessen, det fantes bad og et stort kjkken som var hjertet i huset. Her bodde Thelma og mannen med sine 14 slektninger; snnene med sine koner og barn og dtrene som fremdeles ikke hadde ndd gifteklar alder. Her var det snn at dtrene flyttet til sine ektemenn og hans familie, mens snnene ble igjen. Thelma var husets overhode og man kunne se at hun var av den snille og gode sorten, alle svigerdtrene var avslappet rundt henne og det var en fin flyt i hverdagslivet. Jeg tenker at jeg og Thelma kunne ha blitt bestevenninner hvis vi snakket samme sprk.

Pepian smakte himmelsk, og vi hadde et hyggelig mltid sammen med Thelma og Arnold. Thelma fortalte oss at turistene pleide like henne fordi hun var tlmodig med dem, og med et s mildt og vennlig vesen s var det lett forst. Vi likte henne og det var trist ta farvel. Etter ha handlet litt hos De La Gente; kaffe, hjemmelaget lypsyl og veske - s mtte vi ogs ta farvel med tolken Arnold. Arnold hadde ledd med oss hele dagen, og han sa mange ganger: "I like you!" med et stort smil, og han lo godt da jeg pekte p Mister Fuego, vulkanen som valgte sende ut en stor askesky. Han klemte oss begge godt fr vi dro tilbake til Antigua med taxisjfren som pliktoppfyllende hentet oss som avtalt. 

Med min nye venninne Thelma som ble veldig glad for et nytt skjerf.
 

Tilbake i Guatemala City: Da jeg pakket ut av ryggsekken oppdaget jeg at jeg hadde ftt med meg et skjerf for mye, jeg hadde laget et til Lyndsay, ett til Kiko og ett til Lorena, s hadde et ekstra blitt med som blindpassasjer. Jeg og Lyndsay snakket om at vi sikkert ville finne noen jeg kunne gi det til, og her hadde jeg funnet henne, i San Miguel Escobar. Dessverre hadde jeg ikke tatt det med meg, for hvem hadde ant at vi skulle ha en s hyggelig dag sammen med Thelma. Dagen etter kokekurset hoppet vi inn i en tuk-tuk, satte kursen tilbake mot San Miguel, ba sjfren stoppe utenfor Thelma og vi fikk gitt henne skjerfet. Jeg kunne ikke spansk, men jeg forsto veldig godt muchas gracias og Thelma smilte med hele seg. Det ble kyss p kinn og klemmer fr vi dro igjen i full fart. Jeg hper jeg ser henne igjen en dag. De La Gente betyr "Fra Folket" og er en organisasjon som har etablert seg i blant annet San Miguel Escobar, og det var gjennom dem vi tok kokekurset. De baserer seg i hovedsak p kaffeproduksjon men tilbyr ogs slikt som vi deltok p. Organisasjonen har gjort at lokalbefolkningen kan forsrge seg selv, og ungene kan g p skole og f utdanning. Det finnes n kvinner som eier sine egne grder, som har sitt eget land og som styrer kaffeproduksjon fra hjemmene sine. Jeg sender en stor takk til De La Gente!

http://www.dlgcoffee.org/


 

Guatemala, hvorfor ikke?

Del I - Reisen og Guatemala City

 

I februar tilbragte jeg en tid i Guatemala, og utallige ganger, bde fr og etter reisen, har jeg ftt sprsmlet: "Hvordan i all verden kom du p reise dit, hvorfor Guatemala - av alle steder?" Og oppflgingspsmlet har ofte vrt: "Er ikke det livsfarlig der?!!" Jeg skal prve redegjre for hvordan jeg kom p reise dit, og hvorfor jeg akter reise tilbake igjen til dette livsfarlige landet.

Helt tilbake til 2008 fikk jeg sprsml fra min amerikanske kusine i Seattle om det var greit at hun kom p besk noen dager i oktober, og om hun kunne ta med seg ei venninne. Jeg rydda plass i bde stue og soverom for gjestene mine og gledet meg til treffe Lyndsay igjen etter at hun hadde beskt meg for frste gang ret fr. Venninna Lorena var fra Guatemala ble jeg fortalt, og inne i jungelen et sted drev hun en lodge og var dermed i reisebransjen, p lik linje med Lyndsay. De to skulle p en rlig konferanse som i r var lagt til Hurtigruten mellom Troms og Bergen. Jeg nsket dem begge hjertelig velkomne, vi tok en tur til lokale perler som Sommary og spiste middag p Biffhuset Skarven i Troms. Jeg tilbragte to flotte dager med damene, og jeg og Lorena ble gode venninner p den korte tida vi hadde sammen. Jeg har siden den gang hatt en stende invitasjon til beske Lorena i jungellodgen, og i februar 2017 ble det endelig anledning.

Sommary: Lyndsay, Maiken (da 12 r) og Lorena p besk hsten 2008. 


Min datter, tidvis full av angst for "alt mulig", kom en dag trekkende hjem med Lonely Planets guide til Guatemala. I boken var det ogs et stort kapittel om sikkerhet, og denne delen pugget hun utenat og formante meg om lese anvisningene. Hvilket jeg ogs gjorde. Jeg mtte le litt med meg selv av all krisemaksimeringen rundt den forestende reisen og prvde forsikre alle om at jeg visste hva jeg gjorde. Og i alle fall visste Lyndsay hva hun gjorde, som hadde vrt der flere ganger i ret de siste 10 rene. Og til tross for velmente rd og utbroderinger av diverse skrekkscenarioer, s satte jeg meg fryktls p flyet og reiste. Etter ha vrt syk i nesten 3 uker med en lei bronkitt, s landet jeg i Guatemala City etter nesten 2 dgn p ombord i fly og p flyplasser. Ruta gikk fra Troms med SAS en sndag kveld til overnatting p selve Gardermoen (anbefales IKKE), s med frste fly tidlig-tidlig p mandag til Stockholm. Uten f s mye som en blund p yet gikk turen videre til Los Angeles, 11 timer ombord. Der hadde jeg ca 12 timers venting og lot hotell Sheratons shuttlebuss plukke meg opp og innlosjert p hotellrommet svelget jeg en sovetablett jeg hadde ftt for svnlse netter med bronkitthoste, og jeg sov som en stein i 5 timer fr Lyndsay sto inne p rommet og vekket meg. Hun var forsinket, som vanlig - snstorm i Seattle satte hele byen p hodet. Jeg skjnte ikke hvor jeg var med det samme, men kom til meg selv og pakket sammen fr vi dro tilbake til LAX. Ved midtnatt fly vi Delta til Guatemala City og landet der p tidlig morgenkvist, ca kl 06:00.

 

Jeg prver ha det komfortabelt en natt p OSL. Det er IKKE lett. 
 

Jeg var fremme. I et av verdens mest beryktede byer i et vilt fremmed land p andre siden av jordkloden. Vi sjekket inn p Real Intercontinetal hotel i Guatemala City. Etter en liten powernap ble vi plukket opp av vr private sjfr for oppholdet i byen. Fernando er en gammel studievenn av Lorena, utdannet veterinr men er pr n uten arbeid og da livnrer han seg som sjfr. Han var en ydmyk mann og en sterkt troende katolikk, noe som vistes godt da han hadde dekorert bilen sin med jomfru Maria ikoner. Han snakket utmerket engelsk, men var veldig beskjeden og trodde dessverre ikke uttalen var god nok for oss. Vi hadde time p spa fr lunsj for fornye tneglene, og han svingte oss til Sosial Statement Salon.

 

Vi fr utbedret tneglene her s vi kan g i sandaler resten av ferien

 

Etter pedikyr kjrte Fernando oss pliktoppfyllende til lunsj p et sted hvor bde familier og narkobaronene gr. Fajitas i Latin-Amerika anbefales her. Vi fikk servert buljong, vin, tortilla, fajitas og taco. Og lunsjen var himmelsk. Fernando hentet oss og vi dro innom en vinbutikk fr han slapp oss av ved hotellet igjen. Ettermiddagen ble tilbragt ved hotellets bassengkant, vi slappet av med hver sin bok i mellom svmmetakene fr Fernando igjen henta oss til middag hos Kiko, Lorenas mamma. Der mtte vi tantene, en livlig damegjeng i 60-70 rene, Jrgen, tysk og gift med den ene tanten og tre sm hunder som gjerne satte seg nysgjerrig til bordet. Damene ble lykkelige over en flaske med norsk akevitt og et heklet skjerf og de overrakte oss gaver og klemmer og kyss p kinnet. Den ene tanten snakket kun et par ord p engelsk, men hun kunne si "She's a bitch!" med store bokstaver. Hun inviterte meg til huset sitt, og vi gikk mneskinnstur arm i arm nedover gaten til Marissas koselige hus. Det var en veldig fin kveld med en gjeng artige damer som tok meg i mot som om jeg var i den nrmeste familie. Fernando henta oss igjen fr midnatt og fraktet oss trygt tilbake til hotellet igjen hvor vi endelig fikk en god natts svn.

 

Lunsj p Hacienda Real Guatemala, kjempegod mat med fargerikt tilbehr.


Det hadde vrt en vellykket frste dag i Guatemala City, og s langt var jeg aldeles ikke skremt. Til tross for at vi s menn med vpen allerede p tur til hotellet. Og vi observerte riktignok en ung mann ligge livls p gata med politi rundt seg, men han var antagelig pkjrt av en bil eller en motorsykkel. Da Fernando trygt navigerte oss gjennom byen ved midtnatt var det ikke et menneske se ute p i gatene, og vi mtte bare en og annen bil i en by p over 4 millioner innbyggere. Jeg spurte hvorfor det var s stille og han svarte at det var jobb i morgen s det var ikke mye folk ute. Dessuten var det ikke trygt vre ute p kveldene. Jeg lrte fort heise opp bilvinduet mens vi ventet p grnt lys, og veska + mobiltelefonen og kamera mtte vre godt gjemt under setet s ingen skulle fristes til stikke en pistol inn i bilen og true til seg verdisaker og i verste fall fyre av et skudd. Men det gikk bra og vi mtte ikke ubehageligheter en eneste gang, hverken i Guatemala City eller andre steder.

Dag to i storbyen tilbragte vi ved Relief Map som ble laget som en eksakt kopi i mlestokk over Guatemala og Belize i r 1905. Et imponerende mesterverk. Vi fikk en guide p rundturen, Jose Luis Rivas Campos, som fortalte om landet sitt som han var s veldig glad i. Han fortalte meg at han hadde kommet til Guatemala City for feste og slse bort livet sitt, da han ved en tilfeldighet fikk jobb som guide via en fetter, og han lrte seg sette ordentlig pris p Guatemala. Og Jose var en tydelig stolt guatemaler, brennende opptatt av at turistene hans skal f en unik opplevelse ved ta de med til autentiske steder og lar dem treffe lokale innbyggere. (Jeg har kortet hans om noen er interessert i det) Fernando var med oss og kjrte oss videre til palasset i sentrum, her fikk vi en guidet tur p spansk, og selv om vi ikke forsto et kvekk, s fikk vi sett mye fin kunst og et flott byggverk. Vi drakk l etterp ved en bortgjemt og veldig lokal pub med utmerket service, og etterp gikk vi en tur gjennom det store markedet i byen. Jeg kjpte et smykke i fargerike glassperler. Etter lunsj beskte vi tekstilmuseumet, fargerikt og spennende. Det var en stor utstilling av Carmen Lind Pettersen, en bermt kunstner fra Guatemala som har dokumentert de gamle draktene gjennom sine malerier. Henne skulle vi stifte et nrmere bekjentskap med senere. Utp ettermiddagen kjrte Fernando oss tilbake til hotellet og det var p tide ta farvel. Vi hadde ogs sjekket ut og skulle videre. 

 

Sm bananer og store ananas - begge deler smaker himmelsk i Guatemala. 
 

Til tross for sitt drlige rykte, og tilsynelatende rotete kabler, s er Guatemala City en overraskende ren by, selv med all trafikken p dagtid. 

Museo Ixchel del Traje Indigene - Tekstilmuseumet
 

Det var blitt ettermiddag og Nikki hentet oss, vi skulle overnatte hos familien hennes fr vi skulle til Antigua dagen etter. Nikki er gift med Jimmy, han driver leiebilfirmaet Hertz i Guatemala City og har et samarbeid med Lyndsay. De hadde et stort og flott hus i et pent omrde som ligger inngjerdet bak store porter med egne sikkerhetsvakter. Slik var det ogs kvelden fr, egen portvakt og legitimering fr man kom seg inn til Kiko og Marissas hus. Tross alt fltes det trygt. Hos Nikki og Jimmy fikk vi hvert sitt rom med komfortable senger, de hadde egen nanny til sine ste sm og en jente som hjalp til med matlaging og husarbeid. Huset var dekorert med flott kunst, og noen orginale malerier av Carmen L. Pettersen. Hun var nemlig Nikkis oldemor og hadde vrt gift med en nordmann. Jimmy grillet hele kvelden til oss og vi spiste en enorm tallerken med mat og skylte ned med vin. Angus biffen er noe av det beste jeg har smakt, og jeg drmmer enda om det mre kjttet. Vi hadde en veldig hyggelig kveld og morgenen etter vknet jeg tidlig av fugler som plystret utenfor vinduet mitt. Vi gikk etterhvert ned til frokost og Nikki hadde dekket et lekkert bord med french toast, frukt og kaffe p presskanne. Da Lyndsay skulle vre hjelpsom og trykke ned presskanna eksploderte kaffen i alle retninger, jeg hadde kaffe p shortsen, hun i halve ansiktet mens mesteparten hadde spredd seg utover det lekre frokostbordet. Jeg klarte knapt stoppe le. Vi flte oss sikkert like dumme, hun som laget katastrofe av frokosten og jeg pga latterkrampen. 

Da vi endelig hadde ftt pakket sammen etter den litt underlige frokosten, s kjrte Jimmy oss til kontoret hvor en av hans sjfrer ville kjre oss videre til Antigua. Vi kjpte sm bananer underveis og jeg lot meg underholde av de fargerike "kyllingbussene", trafikken og autohotellene med kreative navn langs veien. Det var svingete opp i fjellene, men turen tok ca 45 minutter og Antigua skulle utforskes i 4 dager. Guatemala City var veldig snill mot meg, og jeg besker mer enn gjerne byen igjen.

 

Vi har satt kursen mot Antigua
 

Reiseplaner for ett r!

Da er rets og neste rs frste reiser planlagt. Og for ett r det kommer til bli!

I noen mneder har folk sett rart p meg i det jeg presenterer min vinterferie for i r. Ja, jeg skal prve reise p vinteren og hper at det klarer holde meg ute av dvalen og vinterdepresjonen som blir sterkere for hvert r. Folk som ikke bor i Nord-Norge br ikke klynke til meg om mrketid og klage p at klokka 16 gr sola ned. De aner ingenting om hvordan det er leve uten sol i to mneder midt p vinteren, i den kaldeste og vteste tida. Nordlendinger skulle hatt sydentur p blresept, det mener jeg av hele mitt hjerte. Uansett, n er det kun kort tid igjen til jeg setter meg p flyet mot Guatemala. Et temmelig voldelig sted hvor selv ikke turister blir spart. Men jeg stoler p at mitt reiseflge vet hva hun gjr og at turen blir et minne for livet. Vi skal ogs innom Belize fr jeg flyr hjem via New York med et dgn til disposisjon i verdens kuleste by. 

S kommer sommeren. Jeg hper jeg kan tilbringe mye tid hjemme hos mine i Finnmark, plukke ste, store blbr, f myggstikk, g turer med hunden og ha kvalitetstid med store og sm. Og s hper jeg at ferien min klaffer i slutten av juli snn at jeg kan benytte meg av konsertbillettene jeg har klort til meg for se U2 i PARIS. Jeg har aldri vrt i Paris og Frankrike og kan ikke vente med reise dit en ukes tid! Det gleder jeg meg ordentlig til. Det blir meg, datteren, venninna hennes og venninna mi, Ann-Helen. Jeg og sistnevnte har aldri vrt p ordentlig tur sammen s det kommer til bli veldig bra. 

S neste begivenhet i januar 2018: Billetter til Harry Potter and the Cursed Child igjen i London. Vet at folk har prvd 3 ganger f billetter uten hell, og vi har klart det to ganger. Jeg skal reise sammen med datteren, kjresten til neven og Tom Richard. Alle disse er fantastiske ha med p tur. 

Jeg kan ikke vente med sette ut p nye eventyr! 

Camden - London

P tur nummer to til London i fjor sommer s valgte vi en annen bydel en gode, gamle Bayswater. Vi fant en passelig leilighet i Camden med soveplass til 4 jenter, s vi booket oss inn i et hyggelig nabolag og bodde 5 dager i artige Camden. Det ble en skikkelig flott jentetur til storbyen.

Jeg reiste ned fra Island tidlig en onsdag morgen og slepte med meg en diger koffert p bil, fly, tog, -stasjoner, p undergrunnen og gatelangs. Da jeg l p alle fire og skjv kofferten foran med opp den bratte, teppekledde trappa til leiligheten i 2. etasje mens svetten spruta og det kom noen gloser p godt nordnorsk, s forbannet jeg meg selv fordi jeg ikke husket p hvorfor jeg ALDRI mer skulle reise med koffert til London. Det er nemlig ikke alle undergrunner som har rulletrapp (og langt i fra heis), s her m du vrsgod bre det du har med deg. Om kofferten veier 22,6 kilo er det din egen feil. Det slo meg at svart sand og vulkanstein fra Island burde kanskje blitt igjen p sagaya... Fordelen med koffert er at du kan sette deg p den hvile nr du ikke orker g et skritt lenger. Men da kofferten edenlig var godt plassert,og det skitne tyet fra Island var satt p vask, s kunne jeg sette meg ned med en kopp kaffe, nyte stillheten i bare undertyet og vente p selskapet mitt mens jeg lot svetten trke. 

Det ble fem fine dager som besto av kortspill rundt spisebordet, pubtur, shopping p Westfield vest for Notting Hill, pedikyr til 20 pund - verdt hver en krone, middag p The Ivy, musikal med Lion King, sightseeing, shopping p Oxford Street, drink i Soho, trling av markedene i Camden, ny runde p pub med fish'n'chips og mye fliring. London blir aldri kjedelig, selv ikke etter 7-8 (?) turer hit. (Neste i januar 2018). Camden er livlig og likevel avslappet, her fins et kulturelt mangfold av kunstnere, t-skjorte selgere fra midtsten, designere, pubfolk, alternative rykere, bohemer, hipstere og slitne og skitne rusmisbrukere. 

 

Utenfor Rochester Road hvor vi hadde leilighet i 5 dager.

 

:-)

 

Stables Marked i Camden, en labyrint av gater i et gammelt hestesykehus. Spennende! 

 

Vindusutsikt fra Camden Eye Pub - her hadde vi det morsomt flere kvelder! 

 

Kanalene i Camden. Omrdet blir ogs kalt lille Venezia. 

 

reise kollektivt hrer med i London, trygt og effektivt.

 

Vi mtte ta en tur hit ogs, for f den ekte flelsen av vre i London. 

 

Vi er posh en kveld og spiser finere middag p The Ivy. Og helt sant: Da vi satte oss til bords kunne vi se blitsene etter paparazzien som fulgte noen kjendiser rett utenfor blyglassvinduene vi satt ved. 

 

Vi er ikke finere enn at vi mer enn gjerne tar til takke med ekte pubmat p Camden Eye.

 

 
Paddington hilser farvel p stasjonen, men vi sees nok snart igjen. Gleder oss allerede! 


 

 

 

Gode gamle Bergen

Jeg har nettopp kommet hjem fra en tur med jobben. Bergen var destinasjonen, en by som jeg ikke har beskt siden jeg var 16 r gammel.

Det var Bergen som var porten til min reiselyst den gangen. Vi hadde spart i 3 r p ungdomsskolen med revy, loddsalg og basar, og kunne g ut av 9. klasse med en avslutningstur til England. Dette var i mai ret 1990 og vi sto i fare for ikke f reist p grunn av flystreik, men etter noen timers forsinkelser kom vi oss avgrde med davrende Braathens Safe, og frste stopp var p en campingplass ved Bergen. Jeg husker ikke s mye fra det lenger, men vi mtte en annen klasse fra Gausdal som ogs skulle p samme tur, og vi holdt det gende den natten med ganske hylydte hyttebesk. Vi hadde telefon p hyttene og ringte hverandre med dem - for dette var jo selvsagt i en tid der mobiltelefoner veide 8-10 kilo og var like stor som en cabinkoffert er i dag. Vi tok bt til England dagen etter, til New Castle. S busset vi derfra til Scarborough hvor vi skulle bo i en uke, med en weekend i London. Da forelsket jeg meg i selve England og har vrt der mange ganger siden, selv om jeg ventet 20 r fr jeg reiste tilbake igjen. 

Og n har jeg hatt et gjensyn med Bergen 26 r etterp. Jeg vet at Bergen er en flott by, selv om jeg kan styre min begeistring for regn. De bergensere jeg kjenner er kjekke og morsomme mennesker som alle er genuint glad i byen sin. Og det er vel ikke s rart. Jeg hadde gleden av bo p Scandic rnen, et relativt nytt hotell med perfekt beliggenhet. 10 minutter g til sentrum, busstasjonen rett over veien og togstasjonen 5 minutters spasertur unna. Det var ingenting klage p nr det gjaldt frokost og lunsj, og hotellet hadde en elegant skybar i 13. etasje. Vi var ogs heldig nok til ha tid til en byvandring gjennom gamle Bergen, sammen med guiden Britt som bergensere flest snakket p inn- og utpust. 

Det hyggeligste jeg gjorde i Bergen var treffe Kristin som jeg ikke har mtt siden turen til Berlin hsten 2012. Vi spiste pasta til middag og drakk l p den (mrke) brune puben Biskopen. Kristin har blitt tvillingmamma for 6 mneder siden, s vi hadde litt snakke om. Jeg har lovet meg selv at det ikke skal g 26 r til neste gang jeg besker Bergen, s jeg gleder meg til neste gang anledningen byr seg. 

 
 

Hyggelige bergensere ved Lille Lungegrdsvannet. Guiden Britt fortalte at vannet har vrt en del av fjorden en gang i tiden, n er dette en fin park med museumer i umiddelbar nrhet. 

 

 

 

Smale gater i gamle Bergen, Lille vregaten like under Flien. 

 

 

Bryggen har en spennende historie som mottak av trrfisk fra Lofoten og husvre unge menn (blant annet). N inneholder den turistbutikker, restauranter og gallerier. Flott g bak fasaden og inn i historien.

 

Glimt fra Island

Her kommer noen instagramyeblikk fra Island. 

 

Reykjavik og Hallgrimskirka ett fra restaurant Perlan 

 

Perlan: Her spiste vi fireretters. Litt dyrt men absolutt verdt hver en krone. Mitt reiseflge anbefaler kjttretten fremfor fisken. Selv er jeg noe som artig som fiskeallergiker og kan ikke uttale meg om annet enn at kjttretten var utmerket.

 

Hele Reykjavik har pynta seg til gaypride. Nydelige blomster!

 

Mye bling-bling se i paraden. 

 

Harpa konserthus, et flott stykke arkitektur. 

 

Vi bevilger oss et nattbad i Blue Lagoon. Anbefales p det varmeste! 

 

Thingvellir nasjonalpark

 

Fra Geysir Geopark, her er det koker det under og over bakken. 

 

BJ3ef4HAnXU

Med leiebil kom vi oss rundt i to dager. Her har vi gjort et forsk p ta selfie ved Gullfoss. 

 

Fint sted vi ramlet over, den sovende vulkanen Kerid. 

 

Dag II med leiebil, vi kjrer mot Vik. Her stanser vi ved Seljalandsfoss. 

 

Ny buldrende foss, Skogafoss.

 

Vi stopper ogs ved Eyafjlljkull.

 

P vei til Vik hilser vi p disse. 

 

Svartstranda ved Vik. Her snudde vi fr vi returnerte til Reykjavik. 

 

Island <3

Fredag for en mned siden satte jeg meg p flyet til Oslo, og etter ha lokalisert reiseflget fra Trondheim p OSL, med et kort stopp innom SAS loungen (hurra for slvkort og sommertid), s reiste vi sammen videre til Island. 

 

Ankomst:

Det er lett komme seg med buss fra Keflavik flyplass til hotellet, og vi ble transportert helt til dra p Hlemmur Square hvor vi skulle bo. Rommene var store og vi hadde hver sin balkong med bde hav- og byutsikt. Frokosten var ikke noe srlig skryte av, men matbutikken l rett over veien og der kjpte vi snacks, vann, brus og frukt. Fredag ettermiddag og kveld tusla vi rundt i Reykjavik, og vi spiste suppe servert i bolle. Bollen var en temmelig stor hvetebolle der toppen var tatt av med noe av innholdet, og den utgjorde suppetallerkenen. Utrolig godt, Svarta Kaffid egner seg utmerket til lunsj og en l. Reykjavik var utrolig stille p en fredag, det var nesten ikke folk i gatene og lite trafikk. Vi trodde ikke et yeblikk p at det skulle samle seg 200 000 mennesker i byen dagen etter, det skulle vre Gaypride, noe som er svrt godt beskt i Reykjavik. Fredag kveld tilbragte vi p restauranten Perlan, det er ogs et utkikkspunkt over Reykjavik. Vi spiste en fireretters middag mens restauranten beveget seg rundt og viste oss solnedgangen. Vel verdt besket, Perlan anbefales for en frste kveld p Island.

 

Gaypride:

Lrdag var tanken sette seg p en turistbuss, men det viste seg at sentrum ble stengt for trafikk p grunn av paraden som skulle g senere. Vi gikk i stedet innom konserthuset Harpa, et imponerende byggverk nede ved  sjen. Etter ha fotografert og beundret konstruksjonen, tok vi oss en kopp kaffe fr vi gikk videre til Saga museum. Det var et hyggelig besk hvor vi lrte om Islands opprinnelse og historisk viktige hendelser i dets tidlige r. Vi spiste publunsj underveis og stoppet i sentrum for se p paraden. Her hadde det samlet seg enormt med mennesker, s 200 000 var nok ingen overdrivelse. Alle var der, og paraden var fantastisk fin og morsom. Hele Reykjavik var i feststemning. Vi spiste argentinsk den kvelden, enda en 4 retters. Vi fikk utmerket mat og utmerket service p Argenita Steikhus. (Som forrett kan jeg varmt anbefale tartar.) Etter middag sendte vi de gamle hjem, s gikk vi som ikke var like gamle ut p byen. Kiki's bar ble valget, en livlig homsebar med vakre mennesker og glad musikk. Det ble en lang natt og mange drinker og fine mennesker. Spesielt Alex fra Stockholm skilte seg ut. Hvis noen har sett filmen Dallas Byers Club s husker man nok Rayon (Jared Leto). Alex var Rayon. Liten og tynn, med pistrete halvlangt, bleket hr, rosa leppestift, slapp tanktop og miniskjrt over en hullete rosa tights. En vakker ung gutt som var takknemlig for at noen ville tilby han sitte ned ved bordet sitt snakke litt med han. Han klemte meg hardt fr vi skilte lag, og Alex fly videre. Jeg angrer bare p at vi ikke ble facebookvenner.

 

Blue Lagoon: 

Stort sett hele sndag ble tilbragt p hotellrommet. Jeg hadde en fyllesyke av en annen verden, sammen med min partner-in-crime. I 11-12 tida mtte jeg slepe meg stnnende ut av senga for f i meg litt mat, og fant heldigvis et sted like ved. Jeg sippet i meg litt kaffe og et smrbrd, s bar det tilbake igjen til senga. Vi hadde p forhnd booket plass i den bl lagune sent p sndag. For det frste var det ikke plass fr kl 22, og for det andre syntes vi det var et smart trekk siden vi skulle ut dagen i forveien. Vi kom frem like etter solnedgang og stemningen var intet mindre enn magisk. Ved en senere anledning ville jeg nok booket plass en time tidligere, men det ble n snn denne gangen. Det var god plass siden de fleste forlater lagunen tidligere p kvelden, vi klsjet p litt maske i ansiktet og plasket rundt i hele lagunen i halvmrket. Det er mulig det finnes kulere steder, men dette ble min favoritt p Island. Og jeg skulle gladelig betalt i dyre dommer for dra dit enda en gang under reisen, men det ble det rett og slett ikke tid til. 

 

Roadtrip:

Fra mandag morgen hadde vi leiebil. Jeg fant en gjennom https://guidetoiceland.is/, leiebilfirmaet var en nyoppstartet familiebedrift og utvde utmerket service. Jeg fikk overlevert bilen p hotellet og droppet den av ved firmaet like ved flyplassen kl 6 om morgenen og bilklargjreren, som var en ung gutt fra Birmingham, kjrte meg og baggasjen min til Keflavik lufthavn. Orange Car rental har svrt konkurransedyktige priser, og bilen (en Dacia) brukte omtrent ikke drivstoff s jeg tillater meg reklamere for dem. Og praktisk info: Det er gratis parkere i Reykjavik mellom kl 18:00 og 09:00, s med planlegging trenger man ikke ha parkeringsutgifter. 

Den Gyldne Sirkel: Mandag morgen satte vi avgrde. Det er lett kjre p Island, veiene er veldig gode og gpsen guidet oss galant ut av byen. (Jeg skal ikke si s mye om stedene vi beskte, det br oppleves selv. Men jeg skal legge ut bilder etterhvert.) Frste stopp var nasjonalparken Thingvellir, et historisk viktig sted fra vikingetiden. Ved Thingvellir mtes ogs kontinentalplatene fra Amerika og Europa. Neste stopp var Geysir geopark, et spennende og actionfylt sted med den svrt aktive geysiren Strokkur som kokte over ca hvert 8 minutt og spruta kokende vann flere titalls meter i vret. Neste stopp igjen var Gullfoss, her spiste vi lunsj p cafeen og beundret de rasende fossefallene etterp. Vi kjrte videre gjennom det fine landskapet, underveis fant vi en sovende vulkan, Kerid, hvor vi tilbrakte litt tid, fr vi dro videre til Selfoss. Her spiste vi smrbrd p Subway. Ikke s veldig islandsk, men en Subway blir aldri feil likevel. Deretter dro vi hjem igjen til Reykjavik, og hele den dagen hadde gtt. Vi starta klokken 09:30 og var tilbake 17:45, og vi brukte god tid p det vi ville se. Vi spiste forvrig tapas p Tapas Barinn denne kvelden, nok et spisested i Reykjavik som anbefales p det varmeste. 

Tur til Vik: Dag to med leiebil ble ogs en lang dag, vi satte avgrde like fr kl 9 og var tilbake i 19:30 tiden. Skulle jeg gjort turen ut til Vik p nytt s ville jeg ha brukt to dager og hatt enda flere stopp og turer. Det er utrolig mye fint se, rasende fossefall, ulmende vulkaner, isbreer, svarte strender og Vestmannaeyjar. Sistnevnte rakk vi ikke innom, men bare vent: Neste gang. Turen ut til Vik var om mulig flottere enn turen dagen fr, ikke like turistifisert, selv om de fleste stoppestedene likevel var full av turister. Vi s Seljalandsfoss, Skogafoss, begge stedene verdt stoppe p, Eyafjelljkull, ste islandshester, mange sauer, provisoriske flyplasser p jorder og selvsagt Vik. Her spiste vi den beste kjttsuppa jeg s langt har smakt og tok med oss svart sand i en kaffekopp. (Den ble videre med i kofferten til London og Camden fr den kom seg til sitt nye hjem i Norge.) Vi kjrte tilbake samme veien og stoppet innom en arm av Myrdalsjkull og vulkanen Katla som i disse dager har rrt p seg etter en rekke jordskjelv i omrdet. 

Med det var mitt opphold p Island over. Jeg har konkludert med at 5 dager et altfor lite og at neste gang skal jeg se nrmere p de fine hestene. Island er perfekt for familietur, jentetur, guttetur, kjrlighetstur eller friluftslivstur. Jeg fikk fullt utbytte av disse 5 dagene, med unntak av sndag som kunne blitt brukt til noe annet enn ligge under dyna. Men jeg fikk badet i lagunen da. Island er dyrt for lommeboka, men det m man bare glemme, ellers kan man ikke nyte det. Takk for flott reiseflge! 

 

#Island #reise #reykjavik #mat #gullfoss #geysir #seljalandsfoss #vulkan #bluelagoon #roadtrip

 

 

 

#Keepthesecret

rets reiseplaner har for lengst tatt form, i august skal jeg til Island fr jeg drar derfra til London igjen. Det ble en ganske impulsiv tur til London forrige helg, dit p fredag og tilbake sndag. 

Med unntak av to mellomlandinger med tilhrende flybytte s har jeg aldri fr vrt p Island. Jeg har flydd lavt over Island og ble fasinert av eventyrlandskapet under meg. Denne turen jeg ser veldig frem til, tenk f plaske rundt i den bl lagunen med en av mine gode reisevenner. Det blir leiebil, Gullfoss, Geysir og fotografering, hotell med balkong, vin og mat. I London skal jeg mte en kollega med sin datter Maiken og min egen Maiken. Disse to er p samme alder og venner. 

Men denne helgen oppholdt jeg meg i London med altfor dyre flybilletter (sen bestilling pga se avgjrelse), men jeg fant meg et billig krypinn i Notting Hill hos Airbnb.com. Mitt lille pretty single room  var akkurat det som passet meg perfekt. Vertinnen Kia og hennes mann Paul var hyggelige og hjelpsomme, de bodde selv i huset men jeg s kun Paul to ganger etter at Kia hadde tatt meg i mot. Jeg var ikke s mye p rommet, det hadde jeg ikke tid til, kun for dusje og sove. Jeg delte bad med et par fra Irland som oppholdt seg p rommet over gangen min, men de s jeg ikke selv om jeg s at det var lys p rommet da jeg kom hjem etter midtnatt den frste kvelden. 

Mitt faste reiseflge har n blitt 19 r og reiste p utenlandstur for frste gang p egenhnd onsdagen fr jeg dro til London. Jeg mtte henne og hennes engelske venninne Jess, og Jess sin lille gutt Charlie, fra Bradford fredags ettermiddag. Vi spiste p Pizza Express (veldig god pizza fra kjederesturant) fr jeg snappet med meg en litt for trang overdel fra Zara. Joda, jeg betalte for den uten prve frst, men den ble likevel kveldens antrekk. 

Vi hadde nemlig billetter til Harry Potter and the Cursed Child. Og siden dette var en frvisning og selve teaterstykket ikke har hatt premiere enda, s kan jeg ikke fortelle noe om det. Men litt m jeg si, uten nevne noe om handlingen, og det er at stykket er helt fantastisk. Det gr over to dager (lykke til med f tak i billetter), det er magisk, skuespillerne er ytterst profesjonelle, det er morsomt, det er alt du forventer at Harry Potter skal vre og mye mer. Uansett hva billettene koster s er det verdt hvert et pund og du vil ikke angre et sekund p at du har tilbragt to kvelder p Palace Theatre. Men forelbig m jeg #KEEPTHESECTRET . Det satt folk fra hele verden i salen, jenta ved siden av oss var tysk, og en annen hadde sittet p et fly i 7 timer fra USA for f det med seg, og jeg trodde vi hadde reist langt.

Lrdag morgen ville jentene p Madam Tussaud's s jeg var barnevakt for Charlie mens de koste seg et par timer med kjendiser. Vi trillet tur i Regents Park, s p gjess og svaner, og ett og annet ekorn. S delte vi en banan og Charlie spiste p en brdsmule han fikk hos en fransk dame som ville at han skulle gi den til endene. Etterp tok vi tuben (t-banen) til Piccadilly Circus og spiste lunsj p Planet Hollywood. Vi glemte bruke rabatten vr fra OysterCard, men pytt. Jeg pekte dem veien til Hamley's fr jeg selv gikk til Victoria's Secret for kjpe noen nye truser. Det ble ikke mer shopping s jeg satte meg p en pub i steden og tok en l fr jeg dro hjem til rommet mitt. I Notting Hill kjpte jeg en liten bygave fr det var ny runde p teater - og pub og bar etterp. 

Etter forestillingen sto vi utenfor en pub med et glass vin, vi hadde selskap av ei jente fra Slovakia, en gutt fra Australia og en annen fra Thailand. Det ble en utrolig morsom kveld, og det er lenge siden jeg har ledd s mye. Etter at Tyskland slo Italia p storskjerm inne p puben gikk vi videre med Australia for kjpe sigaretter og havnet p en homsebar med god stemning. G-A-Y. En drink der fr l p pub i SoHo, s delte vi en taxi hjemover, Maiken av p Bayswater og jeg videre til rommet mitt. 

Det var en flott helg i London, snne tar jeg gjerne flere av selv om det var slitsomt komme hjem med det siste flyet p kvelden. 

 

New Bond Street, shopping her krever tykk lommebok eller velvillig kredittkortselskap. 
 
Hello. It's me. 
 
Piccadilly Circus
 
Fra Harry Potter
 
Legendariske Palace Theatre. Her har Fred Astaire svingt seg i sin storhetstid. 


 

#Harrypotter #keepthesecret #London #reise #wanderlust #Airbnb #flysas #NottingHill #Subway


 

Del II: Vi sees igjen, England!

Mandag skulle vi tilbake til London og leiligheten i Pimlico, Caroline og Jerry var elskverdige og kjrte oss hele veien. I tillegg tok de seg tid til stoppe i Oxford hvor vi s noen av universitetsbygningene og beskte biblioteket. Vi spiste ogs en kjapp lunsj og jeg handlet noen bygaver til avkommet hjemme.
Broad Street, som i et eventyr.

Hvis den dra hadde kunnet snakke...
Oxford er en spennende by jeg gjerne reiser tilbake til.
Det ble litt Harry Potter p denne turen ogs. Her ble det handlet sjokoladefrosk og julegaver.
Vel fremme i London brukte vi resten av ettermiddagen p shoppe julegaver og s litt til oss selv. Hamley's, Disney Store og Zara er faste innslag. Vi tok oss tid til et velfortjent vinglass og litt snacks underveis, fr vi spiste en fasjonabel middag p West End senere.
I London pyntes det vakkert til jul. Her i Bond Street.

Og her utenfor House og Fraser p Oxford Street.

Vi lader batteriene p vinbaren Shampers i Soho. Vi hrte noen hviske om at restauranten vi skulle spise middag p var "rather expencive", ogs fniste vi litt. Jenta som serverte oss her var italiensk og lignet en prikk p den besatte, gravide jenta fra filmen The Rite. (Det var sikkert ikke henne da...)
Obligatorisk!

Oppholdet ble avsluttet p The Ivy, meget populrt og med stilige bartendere som s ut som at de kunne ha servert James Bond. Vi fikk antagelig bord fordi vi bare var to og kunne ta til takke med spise ved baren, og vi var de eneste som kom i jeans. Bortsett fra det s prvde vi vre s posh vi kunne, og bartenderen sa seg enig i at vi var litt posh, men jeg tror han bare var hflig. Typisk engelskmenn. The Ivy anbefales selv om vi ikke s kjendiser. Maten kan ikke beskrives, den m bare oppleves.
Etter en god natts svn valgte jeg ta taxi til Heathrow. John, som plukket meg opp, var litt av et fyrverkeri og jeg fikk 40 minneverdige minutter i bilen med han. Han fortalte historier fra sin frste dag p jobb for 16 r siden der han plukket opp den ene dritfulle skandinavieren etter den andre (vi hadde avklart underveis i samtalen at jeg var norsk). Til slutt hadde han spurt en beruset passasjer om hvorfor alle var s fulle, og det viste seg at han var begynt jobbe p selveste 17. mai. Han snakket om ungene sine, han hadde et bilde av to smilende gutter p solskjermen fremme, og om ekskona si som han var s glad i men som hadde store alkoholproblemer, om den nye kjresten sin og at han kunne flytte inn et nytt sted samme dag. Han spurte om jeg hadde barn og jeg fortalte om Harry Potter fansen hjemme. Da ble han glad, han hadde lest alle bkene og jeg mtte hilse hjem og si at jeg hadde sittet i nyaktig samme sete i en taxi som selveste Voldemort hadde sittet i. Ralph Fiennes (aka Voldemort) hadde byd seg mot sjfren og spurt om han var ledig, hvorp John svarte at det var han, s lenge han ikke dro frem tryllestaven sin. Ralph tok det pent og ba John ringe hjem til barna sine (han hadde selvsagt fortalt om sine egne fans som lekte med tryllestaver i hagen) og John fikk den yngste p trden. Guttungen ble den mest populre eleven p skolen dagen etter da ryktet hadde gtt om at han hadde snakket med selveste Lord Voldemort og utvekslet magiske formularer i en evighet. I virkeligheten var det knapt to minutter, men dette var stort for pjokken. John ga med visittkortet sitt og ba meg sende han en e-post neste gang jeg kom til London s skulle han plukke meg opp der jeg nsker, og det skal jeg jammen gjre.
Jeg har en hjemme som holdt p dne etter at jeg fortalte historien om taxisjfren og Voldemort.

Taxikunst p Heathrow.
Vi sees igjen, England - forhpentligvis i juli.










Vi sees igjen, England!

Jeg er hjemme igjen etter nok en vellykket tur til England og jeg kjenner jeg har et snev av rastlshet over meg da jeg pr i dag ikke har en eneste reise p vent i SAS appen min. N skal jeg reise hjem til jul, hunden har ftt vaksine i dag og en lang roadtrip str foran oss via Finland. Og joda, det ligger noe p planleggings- dagdrmsfasen, men jeg har ikke kommet s langt at jeg har skt om ferie - og budsjettet ble overskredet p nylig tilbakelagte tur. Men akkurat n vil jeg dele litt om England, Storbritannia - som jeg fler meg uforklarlig hjemme i.

Jeg landa fredag kl 14:30 p rutetid p Heathrow, og der sto Lyndsay og ventet p meg. Hun hadde kommet om morgenen fra Afrika, og sovet noen timer ved www.yotel.com ved terminal 5. Vi tok toget videre til Paddington, subway til Pimlico og navigerte oss frem til en fin studioleilighet vi hadde booket via www.airbnb.com. Det er frste gang for min del og det kan anbefales.

Vi tmte en flaske rdvin, utvekslet gaver fra Norge, Afrika, Japan og USA, skravlet og klemte og fikk oppdatert hverandre p siste nytt. Middagen ble tilbragt p pub i nabolaget. Jeg spiste husets hamburger og min kusine bestilte fish & chips.The Warwickhadde godt l, god mat og god stemning p en fredagskveld. Vi var slitne og tok kveld tidlig, begge hadde reist langt og vi skulle videre dagen etter - til Cotswolds.

Det tar ca 1,5 time p tog fra Paddington til Kemble hvor vi skulle av. Der sto Caroline og ventet. Vi mtte familien hennes som besto av to ste jenter p 11 og 8 r, Isabella og Mia, og mannen hennes Jerry. Vi spiste lunsj sammen p en hyggelig pub i Cirencester, drakk litt vin og kjrte videre mot Carolines hus i South Cerney. Caroline hadde lyst stoppe ved Robert's House fr vi dro hjem, Robert er en slags celebritet i Storbritannia, Caroline kalte han en person som var "rather flamboyant". Han har deltatt p et TV-program og vist fram interir, og denne lrdagen hadde han pent hus, en slags julemesse hvor folk solgte alt fra julepynt til lys og hatter. Jeg kjpte litt smnips og Lyndsay endte opp med en fancy hatt.

Hos Caroline drakk vi vin og spiste sjokolade og vi snakket om Paris - for selvsagt blir det terror ute i verden nr jeg er ute og reiser. Av den grunn har jeg slutta fortelle min bekymrede mor at jeg drar ut p tur, hun kan heller f vite det etterp. Jeg var nemlig i New York da det smalt i Oslo - mors strste bekymring da var at amerikanerne nylig hadde drept Bin Laden. Nok om det, vi var trygge i Cotswolds, hvis vi ser bort fra at kattungen Oreo var litt i overkant begeistrert for besket, i sr det norske. Han endte p gangen da han trodde jeg var en slags godbit. Kvelden ble tilbragt p Old George, den lokale puben. Der satt et gammelt ektepar med hver sin pint, foreldre og barn og vi mtte ogs hunden Delilah p Old George. Vi tuslet tilbake i mrket langs Bow Wow og det ble en sen kveld med mye latter.

Sndag dro vi p oppdagelsesreise i Cotswolds.
Cirencester

Burton-On-The-Water

Utskjring p gammel gravsten ved St Mary's i Bibury.
The Crown Inn, et overnattingssted med pub, hvor vi spiste sndagsmiddagen. Nydelig mat, som g tilbake til 1600-tallet.
Fortsettelse flger...






England i morgen!

Denne turen har jeg glemt litt glede meg til, men n str London, Cotswold, julegaveshopping og nye eventyr p trappene.

I morgen skal jeg treffe min kjre kusine Lyndsay fra USA i London. Hun kommer reisende rett fra safari i Afrika i lpet av natten, og i morgen kveld kan vi endelig dele den flasken med vin vi har drmt om s lenge. Og det gleder jeg meg mer til enn selve turen, men jeg tenker det blir nye minner ta med seg videre inn i en lang og mrk vinter her nord. Lrdag toger vi til Cotswold og skal tilbringe to dager p landsbygda fr vi returnerer til London p mandag.

#london #reise #reiselyst #Cotswold #shopping #instagram #Foto

Amsterdam i bilder

Her kommer noen glimt fra hva vi har sett gatelangs.

Det frste man ser uten for den store flyplassen Schipol, de ikoniske bokstavene.

Leiligheten vr var lys og trivelig, her flte vi oss hjemme. Vi har handlet p nrmeste supermarked. Der har de alt man trenger.



Linus har ringet rundt de viktigste coffee shopsene. (Vi beskte dem ikke.)



Sola gr ned frste kveld i Amsterdam. Trnet blir kalt Crazy Jacob fordi klokken blandt annet aldri klarer g riktig.



Dessert p den kule restauranten Art Deli, pudding av kokos med ntter, sjokolade og basilikum.



Middag og vin p Art Deli.



Sykler finnes det mange av, alle er kanskje ikke like praktiske.



Vi tar en pause ved kanalen mens andre shopper kjrestegaver.



Her kan man ogs henge opp et bilde...



Vi tusler gatelangs.





St liten taxi, ikke i drift, utenfor leiligheten vr.



Damplatz er et relativt brkete men fint sted se p folk som rrer seg forbi



Husbt



Eureka hotel ligger koselig til ved kanalen.



Jeg har aldri sett s mange skobutikker som i Amsterdam.



Her foregr all synd du kan tenke deg i verden. Det er antagelig ogs det tryggeste horestrket i verden.



En kveld p kanalen er ogs en opplevelse f med seg. Vi betalte 10 Euro for en tur litt utenfor sentralstasjonen hvor de er dyrere.

#amsterdam #sightseeing #reise #U2 #restaurant #mat #shopping #sko #bilder #foto

Amsterdam - U2 konsert

Lrdag i Amsterdam opprant med overskyet vr, temperaturen var fin og vi var opplagte for en ny dag.

Formiddagstimene ble tilbragt gatelangs i relativt rolig tempo langs kanalene, i butikker og p cafe. Vi spiste nachos og tok en l mens vi s p folk som dro forbi. De siste bygavene til de hjemme ble kjpt inn og jeg og Siri dro tilbake igjen til leiligheten tidlig p ettermiddagen for gjre oss klare til konserten som i utgangspunktet hadde ftt oss til reise til Amsterdam: U2 IE 2015 tour.

U2: Etter en dusj, litt bobler i glasset og mat fra det lokale supermarkedet, s var vi klare. Siri er erfaren U2 konsertgjenger og dette var min frste - og aldri i verden om det blir min siste - konsert. Vi tok en drosje (snne lokale drosje apper er plitelige og brukervennlige) og stilte oss bakerst i den enorme ken. Mellom 17.000 og 18.000 mennesker skulle inn p Ziggo Dome, s vi var der en time fr pning. Alle vi mtte, fra drosjesjfrer til servitrer og folk vi traff i ken syns vi var litt gale som hadde reist s langt bare for se U2, men det ga oss jo selvsagt en mulighet for beske Amsterdam ogs. En snn tur er da ingenting for to globetrottere.

En liten del av scenen og Ziggo Dome

Ziggo Dome var stort, scenen og skjermene s imponerende ut. Vi kjpte bonger til mat og drikke, fikk i oss et par glass vin og en cheeseburger hver fr Bono, The Edge, Adam og Larry plutselig var p scenen. Jeg har sett Elton John, 50 Cent, Iggy Pop, Patti Smith, Biffy Clyro, Danko Jones og mange andre store og gode band her hjemme i Troms, men ingen kan selvsagt mle seg med U2. Jeg fikk hre alle favorittltene som With or Without you, Where the streets has no name og Beautiful Day, men har reist hjem med mange andre gode lter i spillelista.

Bono og Adam

Scenen er et kunstverk med et politisk budskap. Men likevel et kunstverk.



Bono <3



Enorme dobbelsidige skjermer fylte Ziggo Dome



Jeg skulle mer enn gjerne hatt billetter to dager p rad. Opplevelsen var nesten for mye ta inn p en kveld, da jeg lot megdistrahere av kunsten og scenen, nrvret av selveste Bono, av folk, av ta bilder og av alle inntrykkene. Jeg flte etterp at jeg hadde glemt nyte selve konsterten, men den fulgte med en pakke og jeg tok alt til meg. Vi ble stende og henge med en hyggelig guttegjeng fra Nederland den kvelden og etter en tur p toalettet mot slutten av konserten s klarte jeg miste gjengen. Plutselig befant jeg meg like ved gjerdet og fikk et innsmett helt inntil scenen. Og der sto Bono, rett foran meg og sang. Jeg kunne kanskje ha tatt p han hvis jeg bare hadde hatt litt lengre armer.

Her har jeg ftt plass ved scenen og ser Bono g forbi. Fornyd ja :-)

Det var alt i alt en veldig vellykket opplevelse for vr del, og jeg kan ikke vente til neste gang. Etter ha mistet vre nye hollandske venner s skaffet vi oss en taxi inn til sentrum for en ny og livlig natt p byen. Vi fant en pub i Red Light District som ikke inneholdt poledancing eller nakne mennesker og traff igjen reiseflget som ikke deltok p konserten. De hadde s langt spist en finere italiensk middag og ftt med seg et show av noe tvilsom karakter - igjen. Det ble nattmat bestende av nutella og belgiske vafler, jeg snakket litt med en st gutt fra London og s dro vi videre p en annen pub. Der ble vi sittende i mange timer prate med bartenderen Mischa som hadde to sm gutter hjemme og hadde slutta g p coffee shops for mange r siden. Det hadde neppe kameraten hans som minnet litt om en uteligger - men ogs var en hyggelig fyr med litt for store pupiller. Ved stengetid var kameraten min fri for sigaretter, vi fikk oss en sykkeltaxi med sjfr Thomasz fra Polen, jeg tror han syklet p tvers av byen for f tak i en pakke mentholsigaretter for oss. Det ble en lang natt, men du verden s gy det er g p byen i Amsterdam.

Jeg sitter igjen med mange gode minner fra denne turen, den ble helt annerledes enn det jeg har vrt vant med. Denne gangen hadde jeg bare ansvar for meg selv, ingen barn var med og til tross for lange netter fikk jeg slappet av i et veldig hyggelig selskap. Jeg vet ikke om det blir flere turer til Amsterdam, det skal antagelig mye til for at noe topper den frste turen.

Takk for turen til det beste selskapet.

Lner denne fra YouTube, filmet p vr kveld p konsert. Den aller tffeste lta.



#Amsterdam #Reise #turne #U2 #shopping #pub #natteliv #morsomt #l #vin #konsert #venner #tur #globetrotter



Amsterdam - syndens by?

For en uke siden gikk jeg langs kanalene i Amsterdam og lot meg sjarmere av det fine byen. Av tempoet, av atmosfren og ikke minst det gode selskapet. Jeg sitter igjen hjemme med en varm flelse i hjertet etter denne turen, en tur jeg kommer til leve lenge p n som vi str foran vinteren her hjemme.

Jeg og min kollega og gode venninne gjennom flere r, Siri, har sett med litt misunnelse p kollegaers gutteturer som gjres rlig til Mnchen og oktoberfesten der, og vi hadde lenge snakket om en jentetur. Da vi i november i fjor fikk nyss i at U2 skulle ut p turne s var det bare velge en europeisk by og prve s hardt vi kunne f billetter. Jeg husker ikke hva som sto verst p nskelista lenger, men s falt valget p Amsterdam, en by ingen av oss hadde vrt i fr, og billettene var plutselig i boks. Etter litt frem og tilbake angende feriedager s reiste vi rett fra nattevakt med SAS sitt frokostfly til Amsterdam forrige torsdag. Med oss p reisen var ogs to andre venner, Lene og Tom Richard hvor jeg og sistnevnte tilbrakte en uke sammen i Barcelona i fjor sommer.

Torsdag: Vi hadde mellomlanding i Kbenhavn og to timers ventetid der, en lufthavn som alltid er hyggelig beske. Vi inntok dagens frste l og kjpte tre poser med sjokolade p Hotel Chocolat. I Amsterdam endte vi med ta taxi til leiligheten vr, noe sliten i hodet etter nattevakt og reisen. Vi hadde funnet en leilighet sentralt i Amsterdam via www.booking.comog gikk derfor ut fra at det skulle g greit, noe det gjorde. Vi ble mtt av kjekke Ryan som lste oss inn, s fikk vi beskjed om vente p Linus som skulle komme ta betaling. Etterhvert kom en mildt sagt sprudlende Linus, en svensk gutt som hadde sltt seg ned i Amsterdam. Han tegnet ivrig sine favoritt Coffee Shops inn p kartet, ja noen l bare 5 minutter unna leiligheten vr. Hans liberale holdning og interesser stred selvsagt alt det vi sto for, men oss i reiseflget var helsesekretren, legen og politiet fra Norge, men vi kunne ikke unng like han likevel. Han ga oss visittkortet sitt hvis vi ville ta en joint med han eller rotet oss inn i noe i Amsterdam. Linus var litt av en fargeklatt og vi flte nok at denne helga kom til bli bra etter at det frste mtet var over.

Leiligheten var bra. To soverom, kjkken, stue med stort spisebord og en stor sofa, dusj, bad og egen balkong. Den l ogs sentralt, like ved Waterlooplein og den nasjonale operaen. Vi trengte ikke tenke p offentlig transport fr vi skulle tilbake til flyplassen igjen. Linus hadde pekt oss retningen til nrmeste supermarked hvor vi kjpte bde ost og champagne.

Den frste kvelden spiste vi argentinsk; biff og vin. Like etter befant vi oss midt i en vill og gal kveld i Red Light District. Det ble med ett eneste besk p Coffee Shop, kun for g p toalettet. Men vi var i alle fall innom, og det frister ikke til gjentakelse. For vre rlig s gjr lukta av marihuana meg mer uvel enn lukta av sterk parfyme. Vi var innom sm butikker med erotisk innhold og avanserte lekety med bruksanvisning. Det var ogs i Red Light District vi hadde vrt eneste besk p museum, av litt annerledes kaliber. Vi ble tilbudt kokain p gata som vi takket nei til, vi drakk l og beskte steder med noe tvilsom karakter. Det var en av de morsomste og galeste kveldene jeg har vrt med p, og det meste som skjer i District tror jeg skal f lov bli der.

Museumsbesk :-)

Fredag: Dagene etter dro jeg og de andre jentene p shopping, vi spiste lunsj p Majestic Cafemens vi s p folkelivet og viftet bort en nysgjerrig veps sammen med lukta av joint. Dagen var fin og jeg har aldri sett s mange skobutikker som i Amsterdam. Jeg dro hjem med noen lekre ankelstvletter, en ny cardigan, 2 topper og litt suvenirer og smting. Det ble en lang dag p farta og en iskald heineken i sofaen hjemme etterp fr middag p en fantastisk kul restaurant jeg ikke kan huske navnet p. Senere ble det en times cruise p kanalen, noe som var avslappende og hyggelig etter innholdsrik dag. Til slutt tok vi en l p en pub like ved hjemmet vrt fr vi tok kveld. Vi mtte lade opp fr lrdagens stor event.

Vi hadde behov for en rolig kveld p kanalen.

To be continued...

#Amsterdam #reise #shopping #kanal

Amsterdam

Hva skal man si... Jeg tror jeg trenger en ekstra dag eller to fr jeg kan skrive noe om det.

Det var i alle fall "Rimelig fantastisk", s jeg slenger p et bilde. Et snilt bilde.



Farvel USA, og p gjensyn!

Det er to uker siden vi kom hjem, brunfargen holder p flasse av og jeg lengter i alle fall tilbake til et land det er fantastisk feriere i.

Etter ha feiret 4. juli med et flott fyrverkeri p South Beach i Miami, s kjrte vi videre og tilbake til Orlando. Der hadde vi to dager igjen fr vi reiste hjem fra New York. Vi fikk handlet det vi ikke hadde ftt med oss fra Florida Mall og vi bodde i en stor leilighet i et inngjerdet resort med flott svmmebasseng. En av kveldene spiste vi middag i Down Town Disney. Vi hadde veldig lite lyst reise videre og hjem, men vi ble nesten ndt til det.

Tilbake i New York; Vi landet p Newark igjen og tok toget til Penn Station. Derfra gikk vi til hotellet vrt som hadde en helt fantastisk utsikt til Empire State Building. Hotellet l i Chelsea og vi hadde gangavstand til bde Flat Iron building og Times Square. Mitt faste reiseflge og avkom hadde ftt bursdagspenger hos faren sin og skulle tattoveres i New York. P nettet hadde hun skt seg frem til Inkstop som ligger i East Village. Tilfeldighetene ville det slik at Ronen som designet og tattoverte henne har bodd og jobbet som tattovr her hjemme i Troms. Egentlig skulle han ha fri denne dagen, men da vi var innom stedet ved frste besk fr vi reiste til Orlando, s ringte han hjem og tryglet kona om ta fri for vre hjemme med babyen snn at han kunne f gleden av tattovere jenta fra Troms. Det lot seg gjre og hun dro hjem med et vakkert kunstverk av fugl fniks p armen utfrt av Ronen Bichacho. Jeg tror hun hadde noen smertefulle men ogs hyggelige timer sammen med han.

Vi andre benyttet ventetida med g ute i regnvret ved Union Square. Der handlet vi sko p Skechers og lnnesirup p et utendrs marked. Vi var ogs innom Starbucks for trke oss og drikke kaffe. Senere spiste vi middag p Planet Hollywood ved travle Times Square og jeg kjpte meg en egen Donald Duck p Disney Store. Dagen etter var hjemreisedagen, men vi rakk kjpe enda flere sko fra samme skokjede som dagen fr, koselige ulljakker til flyturen og en bukse fra Levi's, og vi spiste lunsj p Olive Garden. Til flyturen kjpte vi enda flere cupcakes fra Baked By Melissa.

Flyturen hjem gikk bra, etter litt forsinkelser pga tordenvr, men ingenting SAS ikke klarte ta igjen. Setene var langt mer ubehagelig enn Jetblue som vi brukte mellom New York og Orlando, s et tips jeg skal notere meg bak ret til neste gang er spandere p seg reservere sete ved vindu eller midtgang. Det er det absolutt verdt.

N er det bare vente p neste eventyr i september: Amsterdam.

Siste kveld i Orlando og vi fant rene til Mikke Mus.

Fargerikt i East Village, NYC.

Utsikta fra hotellrommet var verdt pengene i seg selv.

Morgenkaffe siste dag blir inntatt med denne utsikta

Farvel Lady Liberty, vi sees igjen!

Miami: 4. juli 2015

Dagene gr, det er under en uke til vi er hjemme til kald sommer. Men i gr var vi med p 4. juli feiring.

Key West var kjempeflott og vi hadde flelsen av vre i Karibien. Musikken, stemninga og tempoet var akkurat helt motsatt av New York. Vi bodde p et koselig resort p starten av ya med kvikke farger, restaurant med lokal mat - anbefales p det sterkeste - svmmebasseng, hengekyer, papegyer - som sa "Hi" nr vi kom og "Goodbye" nr vi gikk - og et par store skilpadder. Pluss en og annen nysgjerrig liten firfisle. 2 ganger i timen til kl 21 p kvelden gikk det gratis transport fra resortet til sentrum og tilbake igjen. Vi fikk knipsa et bilde ved srligste punkt i USA og vi fikk sett den vakre solnedgangen fra Mallory Square. Det var et flott opphold, som var altfor kort.

Dra til "huset" vrt.

Slaraffenliv sett fra hengekye

En koselig skilpadde


4qDCdgxRkI

Solnedgang fra Sunset Pier. Her smakte vi ogs Key Lime Pie.

Highway 1

Etter en lang men fin kjretur fra Key West p fredag, s kom vi frem til Miami og South Beach. Eller SoBe, som vi sier lokalt. (Hehe) Vi har leid en leilighet alle 6 i reiseflget, en moderne, ikeainnredet leilighet i kort gangavstand fra festgata Ocean Dr og den populre stranda. Her har vi spist god mat, frst p en hyggelig og ikonisk diner, og i gr p en thai restaurant like ved.

Selfie p South Beach Miami

Fyrverkeri 4. juli

Vi har selvsagt vrt p stranda, badet i Atlanterhavet denne gangen og solt oss. I gr kveld rakk vi akkurat det legendariske fyrverkeriet fra Lummus Park ved South Beach. I morgen reiser vi beklageligvis herfra og tilbake til Orlando, og da fler vi at hjemreisen nrmer seg. Det har vi ikke lyst til.

Mamma, puppen din vises!

Da er vi klar for reise videre etter en uke med moro i Orlando. Neste stopp er Key West hvor vi skal smake Key Lime Pie.

Vi har hatt noen morsomme dager her, med shopping p Florida Mall, Walmart, sol og bad. Vi tok oss ogs en dagstur til Tampa med Clearwater Beach. Frst spiste vi lunsj p Hooters ved ankomst, til stor glede for gutta vi har med oss p tur. Maten var god og jentene ste, s det var en bra opplevelse. Vi dro s p stranda ved Pier 60 og testa badevannet i Mexico Gulfen. Anbefales!

Vi hadde litt hye blger s jeg fikk sltt av bde hatten og solbrillene i kaoset, men fant begge deler igjen etter litt leting.Vi ble truffet av litt blger og etter ha trket meg i fjeset for vann s registrerte jeg at jentungen prvde si noe: "Mammaaaa, p***** di* v***s!" Og jeg bare: "H?" Hun prvde igjen:"Mammaaaa, p***** di*' v***s!" Og jeg: "H?" Enda et forsk: "Mammaaaaaa, puppen din vises!" Elegant og lynsnart stappet jeg venstre pupp ned i bikinien igjen, hvorp jentungen brler p nytt: "Den h**** u***r!" P nytt et langt H fr jeg skjnte at puppen n hadde flytta seg p undersida av bikinen. Jeg skal ikke ske jobb p Hooters.

Clearwater Beach Pier 60



Vi valgte mandag tilbringe dagen i Universal Studios og Adventure Island parkene. Et godt valg da det er den eneste dagen det har vrt overskyet hele tida. Vi tilbragte 9 timer i parkene og hadde en fantastisk dag med berg- og dalbaner, animasjoner, 3D, 4D og andre D-er, og ikke minst Harry Potter, butterbeer, iskrem, mat og drikke.

Jeg har turt ta denne. N tr jeg alt!

Vi reiser med to Potter-geeks. De har vrt i himmelen.

Om kveldene har vi spist middag og avslutta med kortspill. N gleder vi oss til resten av turen og kan ikke vente med komme oss ut p veien mot det srligste punktet i USA.

Don't let anybody ever tell you that your dancing isn't awesome

I dag har jeg kjrt bil. En lrdags ettermiddag i Orlando.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare meg p veien her borte, men det gikk utrolig nok helt knirkefritt. Sjfren nekta vre med p jentetur p Florida Mall, s da hadde jeg ikke noe annet valg enn komme meg ut p highwayen hvis det skulle bli noe ut av denne dagen. Det var jo faktisk bare pis-ff-keik - riktignok etter ha freaket litt ut foran frste filskifte.

Jeg har ikke shoppet noe fr p denne ferien, bortsett fra noen teite suvenirer og mat. Men i dag fant jeg Victoria's Secret og fylte posen med 2 sett nytt underty p salg. Jeg kjpte ogs litt sminke p Bare Minerals og et par topper p en annen butikk. N gjenstr et par (kanskje to) nye joggesko og helst en dongeribukse ogs, s skal jeg si meg fornyd. Mulig jeg m ha hvite tenner ogs - i form av tannbleking.



Tilbake p highwayen spilte vi musikk p radioen og "danset" i bilen. Jeg rakk til og med finne meg en flrt i bilen ved siden, og vi vinket og smilte til hverandre. Til stor forlystelse for de i baksetet. Tenk s tff jeg blitt bak rattet allerede. Da vi rocket oss inn med musikk fra bilen p resortet her fikk jeg beskjed av portvakten at "Don't let anybody ever tell you that your dancing isn't awesome!" Det skal jeg ikke.

I morgen planlegger vi tur til Clearwater Beach. Vi fr se om vi kommer s langt...

Florida

Vi har kommet oss til Florida - og her er det full avslapping.

Vi reiste fra JFK-flyplassen i New York p onsdag ettermiddag og kom oss til Orlando p 3 timer med flyselskapet Jetblue. Alle var fornyde med flyturen, det var en behagelig reise til tross for litt turbulens i starten. Jetblue har god benplass og behagelige seter - og det er et billig selskap som gir deg mulighet til reservere seter og ta med baggasjen gratis. Vi brukte dem ogs forrige gang vi reiste i statene. Anbefales!

P flyplassen plukket vi opp en leiebil fra Alamo og kjrte noen f mil til resortet vi bor p. Kjreturen hit var flott i solnedgangen, og vi har ftt oppleve mye tordenvr.


Resortet vi bor p har flere bassenger og det er mye gjre her. I dag har vi ftt hilse p en 3 fot lang alligator som heter Wee Wee. Bortsett fra det s soler vi oss, spiser, drikker litervis med vann og slapper av. Det er ikke s veldig fancy her, men omrdet er kjempefint, og vi har store rom med badekar og hver sine dobbeltsenger. Det fylles godt opp med hndkler hver dag.

Summer Bay Orlando Resort

N holde vi p venne oss til varmen, flere av oss er solbrente men det gjr ingenting. Vi har vrt p Walmart og handlet vann, brus, l og godis. Vi er allerede lei av fastfood s i morgen m vi finne noe annet spise enn chips og hamburgere. Vi har ikke beskt noen store parker, men i kveld drista vi oss ut i varmen til Old Town. Det ligger ikke langt fra resortet vrt og var veldig koselig. Vi skal prve oss p en park - en av dagene - eller muligens en kveld.

P tur til Walmart langs Highway 192.








Siste dagen i New York

N har vi vrt turister i 2 fulle dager og har ftt MYE ut av New York passene vi kjpte da vi kom.

Det er vanskelig velge ut hva som har vrt best, selv hadde jeg to ml: Empire State Building p kvelden og tur for se Frihetsgudinnen. Begge to er n innfridd og har svart til forventningene. Det var en kjempefin tur med hop-on-hop-off bt i gr, vi fikk sett hele Manhattan skyline, Frihetsgudinnen og Hudson River der det store passasjerflyet mtte ndlande i 2009.





Vi har ogs spist mini cupcakes fra Baked By Melissa, og de var nyaktig like gode som sist. Jeg var tre ganger innom den i gr fra morgen til kveld. Fantastisk! Vi har spist mye god mat og trasket gatelangs. Dagen i dag skal vi fylle med hva vi vil og det ligger nok an til litt shopping.



Vi er vel fremme; Jetlag

Vi kom vel frem i gr ettermiddag etter en perfekt flytur med SAS til Newark. Slitne, men fattet.

I morges var jeg frst p beina, antagelig full av jetlag, og jeg hoppa opp kl 04:30. Klarte ligge delvis i ro til kl 05:00 fr jeg tusla ned i lobbyen for surfe p nettet. I skrivende stund sitter jeg igjen i lobbyen og drikker gratis vin p hotellet. Perfekt!

Vi gikk tidlig ut i dag og starta med Discovery Center p travle Times Square der vi fikk med oss Bodies World utstillingen. Helt fantastisk. Like etterp praiet vi en taxi og kom oss endelig p American Museum of Natural History - helt fantastisk det ogs. Vi spiste lunsj like innenfor Central Park med chips og kylling fra en bil fra fortauet. Helt innenfor det ogs. S gikk turen til Madam Tussauds hvor vi tok en haug med selfies med kjendisene. Etterp drakk vi l i Bryant Park, og noen av oss spiste lunsj.

P hotellet har vi en skalt rooftop bar med fabelaktig utsikt til Empire State Building som ligger et steinkast unna. N skal vi slappe av fr vi skal spise middag og f med oss utsikta fra sistnevnte bygning etter mrkets frembrudd. Vi gleder oss til fortsettelsen!



Neste stopp: USA

ENDELIG! Flere rs ventetid er endelig over. N skal vi p en etterlengta familietur til USA.


I 2012 fikk vi et alvorlig sykt barn i familien og vi snakket tidlig om at nr 2,5 rs behandlingstid var over s skulle vi p tidenes reise. Det har vrt en voldsom berg-og dalbanetur, en stor del dramatikk og fatale kriser, men vi har kommet oss gjennom det. I dag, ca 9 mneder etter siste cellegiftkur som kunne endt s galt etter en sykehustabbe, s er blodprvene fine og det er ingenting i veien for et lengre opphold utenlands. Turen gr til New York, Orlando, Key West og Miami. N er vi straks p tur, om 3 dager setter vi oss p flyet for tilbringe nesten 3 uker i USA.



Les mer i arkivet August 2017 Juli 2017 Juni 2017
Hege Elisabeth Losoa

Hege Elisabeth Losoa

43, Troms

Planlegger alltid en ny tur. Uten ha et reiseml se frem til s er livet ganske fattig.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits