I morgen! (Mor er litt bekymret)

Da er det bare ett døgn igjen før avreise. Jeg har fremdeles ikke begynt å pakke for i går surret jeg bare rundt meg selv. Jeg blir vel nødt i dag, selv om jeg helst skulle ha reist uten kofferter. 

I går ringte jeg min gamle mor. Da hun hørte rykter om turen til USA så ble hun svært bekymret, Bin Laden hadde nettopp blitt tatt av dage og den farlige, skumle delen av verden var sinte på Obama. Det verste kunne jo for himmelens navn skje! Jeg orket ikke å gå inn i en diskusjon med henne om hvor farlig selv Oslo har blitt hvor man voldtas på Karl Johan og folk blir skutt på åpen gate. Men i går kunne hun helt bestyrtet fortelle at nå hadde hun hørt rykter om at jeg skulle være en uke i New York. Hva i all verden trodde jeg at jeg hadde der å gjøre i en hel uke? Det måtte minst være "lifsfarlig". Jeg måtte le, stakkars gamlemor. For det første fortalte jeg hele familien for en måned siden at vi skulle stoppe der på tur til Seattle, og for det andre har jeg gjentatt det for henne adskillige ganger etter det. Noen som sa gammel og glemsk?

Joda, jeg vet at det er potensielt farlig i New York, men sånn som verden har blitt så kan det være farlig selv i lille Tromsø. Mor har bodd i et lite og beskyttet kystsamfunn hele sitt lange liv. Hun har blitt en gammel dame, og akkurat nå er vi bekymret for helsa hennes. Hun har ikke vært ute i verden og reist, men jeg vet at hun en gang hadde et hemmelig ønske om det. Hun skaffet seg til og med et pass en gang da grensen mot Russland åpnet - man visste jo aldri om noen ville ta henne på tur til Murmansk? Så langt har hun aldri kommet seg, og jeg blir litt trist av å tenke på det. Jeg angrer litt på at jeg aldri har tatt meg bryderiet med å kjøre henne over grensa til Russland, det er jo ikke lange biten fra Øst-Finnmark. Passet hennes har blitt liggende ubrukt i en skuff, antagelig utløpt på dato. Nå føler hun seg for gammel selv for en liten biltur. Verden har blitt så liten i løpet av mors liv, men hun har aldri fått oppleve den. 

Jeg har ikke alltid hatt midler til å reise rundt og oppdage kloden vår, men nå når jeg endelig har overskuddet til det, så akter jeg å oppleve mest mulig resten av mitt liv. I morgen er det ut på eventyr igjen og vi skal nyte hvert minutt. Den uka i New York blir nok ikke vanskelig å fylle med opplevelser, så jeg syns ikke mor skal bekymre seg for akkurat det. 

 

2 kommentarer

20.07.2011 kl.07:02

Ja, hahaha, må le av din samtale med mammaen vår, og jauda, jeg har også fått høre om terrorfrykten hennes:-). Hahaha; ei uke i New York, stakkars mamma, har hun fått sove i natt tro?

God tur til dere to. Må holde oss orientert slik at vi kan printe ut reisereportasjene deres.

Klem fra storesøster/tante

Siri

21.07.2011 kl.18:15

Hehe! Ja, kjenne mæ sjøl igjen her. Bare det e bestefar. Han ekke den som sier at han blir redd når han hører at barnebarna skal ut i den vide verden, men ut i fra dette har vi (som liker å reise) blitt enige i at man gjerne kan sende postkort (som faller i postkassa etter hjemkomst) slik at de får vite at man har vært på reise og at man er velberget hjemme igjen. En måte på å signalere i at det er trygt å dra til ukjente steder så lenge man tar sine forholdsregler. :)

Bare husk å ikke gå fra 8th street og innover (mot 1 th street) på kveldstid. Kan være mye lugubert som beveger seg der.. Ellers NYT oppholdet!!!! ;) Klemmer fra siste jenta på E.

Skriv en ny kommentar

hits